Det bakkes ikke på Åsbakk. Snaut to år etter at det gamle grisehuset brant ned står nå det nye klart. Snart blir det livdyrsalg til produsenter i Nord-Norge fra den nye SPF-avlsbesetningen i Nordland.
De nye forslagene gjelder først og fremst begrensninger i bruken av engangspurkeproduksjon. Eksisterende grense på 2100 konsesjonsfrie slaktegrisenheter per år gjelder fortsatt.
Loven om konsesjonsregulering av svin- og fjørfeproduksjonen ble vedtatt i Stortinget 1975, og er endret senere. Konsesjonsgrensene fastsettes imidlertid av landbruks- og matdepartementet i forskrift med hjemmel i loven.
Det ble innført flere dyrehelsekrav for høy og halm som importeres til dyrefôr fra land utenfor EØS-området den 22. oktober i høst. De nye tilleggskravene gjaldt fra samme dato.
– Jeg tegner utkjøpsavtale, ja. Men jeg er veldig kritisk, særlig til slaktegrisdelen av avtalen. Det er med tungt hjerte at jeg skriver under på utkjøpsavtalen, sier Trond Dahlen (65).
Den siste tidens fokus rundt klima og bærekraft kan for norsk husdyrproduksjon føles som en kald motvind. Det hele toppet seg med EAT-rapporten som konkluderer med at kjøttforbruket må dramatisk ned for å redusere klima- avtrykket.
Det bekymrer ikke Topigs Norsvin at andre selskapers genetikk kan slå dem på antall levendefødte grisunger. Interessen for robuste purker som kan ta vare på ungene sine øker også i Danmark.
Nedturen fortsetter for Nortura, som kan vise til et overskudd før skatt på 26 millioner kroner i fjor.