Et utradisjonelt grisehus på to mål

– Vi fikk beskjed av politiet om at vi av sikkerhetshensyn måtte starte rivinga av det nedbrente huset allerede dagen etter brannen. Det første vi tenkte var at vi skulle bygge opp igjen det som hadde blitt borte. Vi har jo også melkeproduksjon på cirka 125 tonn i året og fullt påsett og framfôring, og tenkte så vidt gjennom mulige alternativer. Men valget sto ganske klart for oss. Vi ville bygge opp igjen svineproduksjonen. Det er den vi trives aller best med, sier Øyvor (35) og Svein Magne (35) Åsbakk.

Er i gang
Etter et langt og litt kronglete forsikringsoppgjør startet grunnarbeidene med gravemaskin til det nye grisehuset 26. mai 2018. Den første veggen kom opp 11. september, og 28. september lå takstolene på plass. 1. februar 2019 var det åpen dag med Gråkjær, Felleskjøpet og alle andre som hadde bidratt. Mange av dem har vært lokale håndverkere. Når dette leses er huset desinfisert, og de første SPF-dyra (landsvin) fra John Morten Solberg er på plass. Det er drektige purker og en del rekrutteringsdyr som er genotypet. Dyra har delvis seleksjonsverdier, men noen skal også måles på Åsbakk.

Vil drive kombinert
De drev også tidligere en formeringsbesetning, og solgte både drektige og bedekningsklare hybridpurker. Dette planlegger de å fortsette med. Målet er å kunne utvikle en kombinert foredlings- og formeringsbesetning, og selge både landsvin renavlspurker og hybridpurker (TN70). Det er ingen SPF- foredlingsbesetning i Nord-Norge, og heller ingen formeringsbesetning med SPF. Når det gamle grisehuset først hadde brent ned, var det naturlig å tenke SPF-produksjon. Det er minst en time til nærmeste svinebesetning, en slaktegrisbesetning i Fauske.

– Det er selvsagt frivillig om andre besetninger vil legge om til SPF-produksjon. Men vi er spurt av bruks­besetninger om vi kommer til å levere hybrid- og rene landsvinpurker, sier Åsbakk.

– Vi gleder oss til å komme i gang igjen, selv om det er litt grualt også, sier Øyvor og Svein Magne.

Flere har SPF
Det finnes som kjent flere formeringsbesetninger i Nord-Norge. Det finnes også SPF-besetninger, og de driver stort sett med egenrekruttering i dag. Også Åsbakk regner med å drive egenrekruttering etter at de har fått de første SPF-dyra fra Solberg. Det blir nok ikke aktuelt å levere testråner til Delta fra Bodø, men med den beliggenheten denne besetningen har, langt nord uten smittepress og svært nær Bodø lufthavn, kan dette være et potensielt eksportreservoar. Det var nettopp dette momentet som gjorde at besetningen også fikk lån også fra Innovasjon Norge til gjenoppbyggingen.

Ingen hus som likner
Hva har de så bygd? Det finnes antakelig ingen grisehus i Norge som likner på dette. Det bebygde arealet er på hele 1950 kvadratmeter, og det er verdt å merke seg at bredden på bygget er hele 35 meter. Lengden er 55 – 56 meter.  Huset er oppført i betongelementer og tretakstoler. Gjødselkummen på østsiden av huset rommer hele 3000 kubikkmeter, så her er det nok å gå på. De har ikke full oversikt over samlete byggekostnader, men regner med at det vil ende på 18,5 – 19 millioner kroner. Av dette dekker forsikringsoppgjøret noe over halvparten.

Grunnen til at huset har så stor bredde er at de ønsket å bygge huset rundt en gjennomgående bedekningsavdeling midt i huset. Den må dermed passeres hver gang de skal vandre mellom fødeavdelingene og oppfôringsavdelingene, og det ligger selvfølgelig en bevisst tanke bak det. Dette er hjertet i huset.

Inngangen, kontoret og de fire fødeavdelingene ligger mot vest. Det er 14 binger i hver fødeavdeling, og de åtte kvadratmeter store fordi smågrisene skal gå igjen i bingen etter avvenning.

I midten er som sagt bedekningsavdelingen, og mot øst ligger det tre like oppfôringsavdelinger. Utenfor der igjen ligger som sagt gjødselkummen. Det er vakumutgjødsling i grisehuset.

Tørt og vått
– Vi har tørrfôring i fødeavdelingen, og våtfôring i resten av huset. Ute er det fire kraftfôrsiloer, og vi har vannbåren varme i hele fjøset (el-kolbe), sier Svein.

– Det blir mye nytt å sette seg inn i her, og fjøset blir stort. Men det jeg gleder meg mest til er at vi får en annen hverdag rent arbeidsmessig. Dette grise­huset er også bygd for folk. Det gamle vi hadde var bare bygd for griser, sier Øyvor.

Hun grugleder seg til å komme i gang igjen. Kunnskap om svineproduksjon er ferskvare, og nå har det gått ganske lenge uten at de har hatt griser. Utfordringen blir å drifte huset og produksjonen på best mulig måte.

Fått mye støtte
Begge er veldig takknemlige for all den støtten de har fått etter brannen. Norsvin Salten har vært på besøk på garden, og de har også fått støtte andre i svinemiljøet, både regionalt og nasjonalt.

– Vi har heldigvis ganske mange unge bønder rundt oss som vi har god sosial og faglig kontakt med. Også i bondelagssammenheng er det mye positivt å hente, så jeg synes vi er både heldige og privilegerte som har så mange gode kolleger rundt oss lokalt og ­regionalt, sier Øyvor og Svein Magne Åsbakk.