Skjåk er svineavlens vugge

Publisert: 30.10.2023 Oppdatert: 02.11.2023

Skjåk er først og fremst kjent for mandelpoteter, tørt vær, folkemusikk og tømmerstuer. Men det var i den bygda det første lokale svineavlslaget i Norge ble stiftet. Andre bygder fulgte etter det

Skjåk er først og fremst kjent for mandelpoteter, tørt vær, folkemusikk og tømmerstuer. Men det var i den bygda det første lokale svineavlslaget i Norge ble stiftet. Andre bygder fulgte etter det som skjedde der oppe mellom fjellpartieneBreheimen og Reinheimen.
Slakteriet Cooperl i Frankrike slakter gris som ikke er kastrert. De har kontrakt med svinebønder som må bruke spesiell genetikk, egen fôrtilsetning, og som følger enkelte rutiner i grisehuset. ­Brødrene Guinard i Bretagne har en slik kontrakt. De ønsker å ha en bærekraftig produksjon der de er mest mulig selvforsynt med fôr og strøm. 
Ingris tilvekstdel gir nyttige nøkkeltall og oversikt over produk­sjonen av smågris og slaktegris. Tilgang til produksjonsresultater er viktig for å avdekke forbedringsområder, gi målretta råd omkring fôring og måle effekten av tiltak som settes inn. 
Ifølge utviklingssjef Anne Stine Ekker i Felleskjøpet ­Fôrutvikling er det ingen slaktegris i verden som presterer like godt som den norske. – Norske slaktegriser har høyere tilvekst, bedre fôrutnytting og lavere dødelighet enn slaktegris fra alle andre land vi har kunnet sammenligne med, sier Ekker.
Harald Bøhnsdalen har solgt livdyr i over 30 år. For ham er dyptgående innsikt om purkeadferd nøkkelen til trivsel i fjøset både for folk og dyr. 
Det kan være utfordrende å avle på adferd fordi det er krevende å samle inn gode og objektive registreringer.
Landsvinet har vært en del av Norsvins avlsarbeid siden etableringen av organisasjonen i 1958. Men historien er mer komplisert og vakker enn som så. Og svineholdet har lange tradisjoner her til lands. 
I forskningsprosjektet «Genes To Behave» jobber Norsvin med å utvikle nye adferdsegenskaper basert på data fra videokamera og fôringsstasjoner. 
Han eier Norges eneste oppformeringsbesetning på Z-linje Yorkshire. Det er rasen som utgjør 50 % av mordyret i norsk svine­produksjon. I Svin nr. 6 beskrev veterinær Ole-Edvard Wennersberg fra Kråkerøy TN70-purkene som «aggressive beist».