Publisert: 05.03.2019 Oppdatert: 05.06.2019

Stikkord:

Vil begrense engangspurkeproduksjonen

De nye forslagene gjelder først og fremst begrensninger i bruken av engangspurkeproduksjon. Eksisterende grense på 2100 konsesjonsfrie slaktegris­enheter per år gjelder fortsatt.


I tillegg fremmes det nye satser for standardisert erstatning ved produksjon ut over konsesjonsgrensene.

Ei avlspurke er fortsatt ei purke som telles når hun har hatt ett smågriskull eller fler.

Begrepet «utrangert avlspurke» er nytt i husdyrkonsesjonssammenheng, og betyr i realiteten enhver avhending av avlspurkene, enten de slaktes, destrueres eller omsettes med eller uten vederlag.

Dette er landbruks- og matdepartementets forslag til nye konsesjonsgrenser for utrangerte avlspurker:

(tabellen gjelder kun rene smågris­produsenter)

Produksjonsform

Tillatt ant. utrangerte avlspurker

Smågrisprodusenter

140

Purkeringer (nav)

940

Foredlingsbesetninger

300

Formeringsbesetninger

175

I forskriften (§3) angis det hvor mange konsesjonsenheter hvert dyretall teller, og forholdet mellom dem. Endringer i konsesjonsgrensene vil alltid føre til tilsvarende endringer i bestemmelsen om forholdstall. Én konsesjonsenhet er lik én slaktegrisenhet.

Det foreslås at ei utrangert avlspurke skal telle 15 konsesjonsenheter.

Ei utrangert avlspurke i foredlingsbesetning skal imidlertid telle sju konsesjonsenheter.

Ei utrangert avlspurke i formerings­besetning skal telle 12 konsesjonsenheter.

Overgangsordning
Regjeringen foreslår at det kan gis midlertidig konsesjon til produsenter som i 2017 eller 2018 utrangerte flere avlspurker enn det som følger av grensene i forslagets §1. Konsesjonene skal ikke gis lenger varighet enn til og med 2021.

Når?
Departementet tar sikte på at eventuelle endringer trer i kraft samtidig med at nye forskrifter vedtas. Det betyr at nye regler vil kunne tre i kraft i løpet av første halvår 2019. Men når det gjelder å vurdere brudd på konsesjonsgrensene, vil det for flere av produksjonene knytte seg til produksjonen i løpet av et år. Departementet mener da at det er naturlig å endre reglene med virkning fra årsskiftet, slik at det ikke oppstår spørsmål om reglene får virkning bakover i tid.

Engangspurkeprodusentene

I regjeringens høringsutkast med forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen defineres engangspurkeproduksjonen slik;

«Engangspurkeprodusentene identifiseres ved å se på antallet produsenter som utrangerer mer enn 130 purker i året. Tallene hentes fra leveransedatabasen. Av alle produsenter som slakter ut mer enn 130 purker vil noen av besetningstypene gjøre dette som et ledd i en vanlig produksjon uten engangspurker, f.eks. foredlings og formeringsbesetninger eller purkering. Ved produksjon basert på engangspurker tar produsenten sikte på å ha et høyt antall grisinger innenfor det lovlige antallet innsatte avlspurker. Produsenten utrangerer purkene etter ett kull og setter inn nye høydrektige purker med en gang. Produsenten kan teoretisk sett ha 9,1 innsett av purker per år. En kullstørrelse på 12,2 solgte smågris per purke gir da opp mot 11 600 solgte smågris i året. Til sammenligning gir ordinær smågrisproduksjon rundt 4000 smågris per år».

Forslaget i korte trekk:

Forslaget i korte trekk:

// For det store flertallet av svineprodusenter vil denne innstrammingen ikke bety noe, men den vil bety mye for engangspurkeprodusenter og avlsbesetninger.

// Kort fortalt foreslås det at den gamle konsesjonsgrensen på 2100 slaktegrisenheter gjelder som før. Ei purke som har hatt ett kull og står inne i huset er 20 enheter.

// Dersom du eksempelvis slakter 1100 slaktegriser, har du igjen 1000 enheter, som deles på 20, og man kan da ha 50 avlspurker (som har hatt kull) stående inne.

// I tillegg legges det nå til en begrensing på hvor mange avlspurker man kan slakte/destruere/omsette. Antallet beregnes på akkurat samme måte som innsatte avlspurker, men her er purkeverdien 15 enheter.

// Dersom man slakter 1100 slaktegriser, kan man slakte/destru­ere/omsette 2100 minus 1100 = 1000/15 = 67 avlspurker.

// For avlsbesetninger som må ha høyt antall førstekull av hensyn til avlsframgangen er forholdstallene lavere.

Og dette står i regjeringserklæringen

Da de fire partiene i vinter ble enige om en ny regjeringsplattform kom blant annet disse tre viktige punktene for gris med;

// «Konsesjonsgrensen for svin og fjørfe skal ikke settes høyere enn i dag, og skal bidra til å sikre geografisk spredt produksjon.»

// «Sikre et velfungerende importvern og politisk handlingsrom for å ivareta norsk matproduksjon i bilaterale og multilaterale forhandlinger»

// «Videreføre produsentenes ansvar for markedsbalanseringen der produsentsamvirkene står for markedsbalanseringen.»

«Eingangspurker skal ikkje belønnast»

«Dei som driv med eingangspurker i dag skal ikkje bli belønna med utvida konsesjon». Det mener Norsvin Ryfylke.

Det hadde bare kommet fire-fem høringsuttaleser til forslaget om forskriftsendringer om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen da Svin gikk i trykken. Den ene var en mer detaljert gjennomgang av forslaget til erstatningssatser fra Gudbrand ­Lindstad, og den andre var fra Norsvin Ryfylke. I den siste høringskommentaren heter det blant annet at disse punktene bør vekt­legges;

«Dei som driv med eingangspurker i dag skal ikkje blir belønna med utvida konsesjon. Overgangsordning på 3 år må overhaldast, og nedtrapping må starte med ein gong forskrifta trer i kraft. Slakta purker må ikkje klassifi­serast etter vekt, men kontrollerast på slakteri for å sjå om juret har vore i bruk. Konsesjonsgrensa for utrangerte avlspurker vert sett til 140 stk. for bruksbesetningar, med dei forholdstala for purkeringar, foredlings- og formeiringsbesetningar som i høyringsutkastet. Høgare grenser her vil undergrave intensjonen med endringa, og er i praksis det same som å utvide konsesjonsgrensa. Det må sjåast på om denne ordninga (med to tellepunkt) kan ha utilsikta uheldige konsekvensar for dei som driv kombinert-produksjon. Argumenter som at store investeringar er gjort i eingongspurke-produksjonen, og at eingongspurke-produsentane derfor må ha lengre tid til omstilling, må ikkje tas omsyn til. Fleire bønder som har investert i svineproduksjonen innanfor konsesjonsgrensa, slik den var tenkt praktisert, slit i dag med å betale renter og avdrag pga låge prisar. Endring i forskrifta vil, saman med andre tiltak, gje balanse i marknaden og gjera at målpris kan tast ut og omsetningsavgifta setjast ned. Dermed vil alle svineprodusentar ha høve til å tena pengar igjen» skriver Norsvin Ryfylke i sin høringsuttalelse som ble enstemmig vedtatt på organisasjonens årsmøte 5. februar.