Bærekraft – en trussel eller mulighet?

Hvor står norsk svinekjøttproduksjon i dette bildet? Det som er sikkert er at dette er en trend som kan utfordre oss i forhold til salg og forbruk av norsk svinekjøtt framover. Men jeg kan ikke se at det er en trussel for vår framtid som matproduserende næring. Det er heller  en mulighet hvis vi greier å ta tak i norsk svinekjøtts fortrinn, og utvikle dem i forhold til klima og bærekraft.

Min optimisme bygger på at vi har den mest klimaeffektive og bærekraftige produksjonen i internasjonal sammenheng. Dette gjennom et målbevisst arbeid med utvikling av verdens mest fôreffektive gris, forbedret helsestatus, lav antibiotikabruk og god dyrevelferd. Dette har bidratt til en stadig mer bærekraftig produksjon med økt selvforsyningsgrad og god utnytting av norske fôrråvarer.

Resultatet av dette er svært positivt for CO₂-utslippet fra norsk svinekjøttproduksjon, som i dag er på nivå med hvitt kjøtt, og betydelig lavere enn rødt kjøtt fra drøvtyggerne som storfe og sau.

I praksis går svinekjøtt fra å være rødt til å bli hvitt kjøtt i klimasammenheng. Dette er i seg selv positivt, og må kommuniseres ut til storsamfunnet. Når det er sagt har også vi i vår næring en jobb å gjøre i å bidra til redusert klimaavtrykk og øke bærekraften for norsk matproduksjon. Vårt bidrag er å benytte våre fortrinn og utvikle dem videre. Målet må være at norsk svinekjøttproduksjon og norsk gris skal være en av klima- og bærekraftsvinnerne i år 2030.

Våre sterkeste fortrinn i et globalt klima- og bærekraftsperspektiv er fôreffektiviteten og helsa til den norske grisen. Det er her den store muligheten ligger for vårt framtidige bidrag. Ytterligere forbedring av fôreffektiviteten kan oppnås ved å utvikle grisens genetiske kapasitet for fôr- og proteineffektivitet, samt forbedre dagens helsestatus. Med utgangspunkt i ny kunnskap, nye teknologiske metoder, siste års genetiske utvikling og en forbedret helsestatus gjennom realisering av Norsvins visjon om SPF-helsestatus, er det fullt mulig å oppnå en ytterligere fôreffektivitet tilsvarende 0,4 – 0,5 kg fôr per kg tilvekst innen 2030.

Med dagens produksjon tilsvarer det en effektivitetsutvikling på totalt mellom 50 – 60 tusen tonn kraftfôr, tilsvarende ca. 100 tusen dekar innspart kornareal som blant annet kan benyttes til å produsere nye proteinkilder som vil gi økt selvforsyning og et betydelig redusert transportbehov.

Jeg mener vi er på god vei, og at næringen er innstilt på å bidra for å oppfylle denne målsettingen. Jeg er imidlertid usikker på om norske myndigheter er det gjennom manglende entusiasme og vilje til å bidra med sin del for realisering av blant annet SPF-visjonen. Det er ikke nok med festtaler. Her må det handling til.