Bla i arkivet
-
2024
-
2023
-
2022
-
2021
-
2020
-
2019
-
2018
-
2017
-
2016
-
2015
-
2014
-
2013
-
2012
-
2011
-
2010
-
2009
Utgaver
-
2018
-
2017
-
2016
-
2015
-
2014
-
2013
-
2012
-
2011
-
2010
-
2009
-
2008
-
2007
Økonomi
De økonomiske svingningene i svinenæringa blir ofte benyttet som eksempel når økonomene skal forsvare sine teorier rundt forholdet mellom pris og etterspørsel. Bildet er nok mer nyansert enn som så.
Svinenæringa preges av utvikling og omstilling. Det at svineprodusentene gis god belønning for å være dyktige har vært den viktigste drivkraften. Kjøttproduksjonen har økt 61 prosent de siste 20 åra
– Jeg er forferdet over at staten velter stadig nye avgifter, gebyrer og kostnader over på bonden og bondeindustrien. Den nye mattilsynsavgiften på kjøtt kan fort koste en svineprodusent innenfor
Et overskudd på 1 500 tonn svinekjøtt. Dette er Norsk Kjøtts reviderte prognose for 2004. Men markedsregulatoren frykter ikke store problemer av den grunn.
– Det er ingen lykkelig situasjon i svinekjøttmarkedet om dagen. For mange enkeltprodusenter er økonomien svært krevende, sier direktør Jakob Simonhjell i Nortura Totalmarked kjøtt og egg.
– Vi må gå nye veier for å stabilisere økonomien i svineproduksjonen, og bondelaget må ta tak. Det mener svineprodusent og tidligere styreleder i Vestfold Bondelag, Per-Asbjørn Andvik.