Den dynamiske svinenæringa

Den dynamiske svinenæringa

Svinenæringa preges av utvikling og omstilling. Det at svineprodusentene gis god belønning for å være dyktige har vært den viktigste drivkraften. Kjøttproduksjonen har økt 61 prosent de siste 20 åra med færre mordyr.

Utviklingen har også vært mulig takket være at mange har sluttet som produsenter og at nye og effektive enheter har muliggjort økt systematikk og god dyrevelferd.

Enorm utvikling

En enorm utvikling preger norsk svinenæring. Selv om vi, globalt sett, driver «lilleputtenheter», kan det dokumenteres en omstilling det øvrige næringsliv bare kan drømme om. I løpet av de siste 20 åra har svinekjøttproduksjonen her i landet økt med 61 prosent, eller 50.000 tonn. Denne økningen i produksjon har skjedd tross nedgang i antall mordyr. I løpet av disse 20 årene er antall avlspurker redusert med 14 prosent. Økningen på 61 prosent når det gjelder svinekjøttproduksjon, har skjedd ved hjelp av kun 20 prosent mer kraftfôr. Vi har altså utviklet en langt mer kostnadseffektiv gris. I samme periode har kjøttinnholdet i hver gris økt med 13 prosent, fra 54 prosent til 62 prosent kjøtt. Økningen i besetningsstørrelse har skjedd samtidig med at en rekke svineprodusenter har sluttet. I løpet av 20 år har tre av fire sluttet med purker og besetningsstørrelsen er økt med 228 prosent, fra 13,2 til 43,4 avlspurker.

Hva gjør svinenæringa dynamisk?

Svinenæringa er ei relativt ny næring, som er gitt store muligheter til utvikling. Noe av årsaken til den sterke effektivitetsøkningen er resultatet av blant annet avlsmessig framgang og parallell utvikling av kraftfôret. Hovedårsaken er imidlertid svineprodusentene selv og utviklingen av deres kunnskapsnivå. Overgangen til løsdrift førte til sterk systematisering (puljedrift), arbeidseffektivisering og samtidig bedre dyrevelferd. Norsvin, gjennom Norsvinskolen og aktiviteter i lagsapparatet, har bidratt til at ny fagkunnskap er tilført mens næringa har endret seg. I tillegg har svinenæringa hele tiden vært åpen. Nytenkende nye produsenter har kommet til, og næringa har ikke vært begrenset av kvoter eller kontrakter.

De små marginers næring

Lønnsomhetskalkyler for kombinert svineproduksjon satt opp av Norsvin ut fra forventet prisløype i kommende avtaleår og gjennomsnittsprestasjoner i Ingris er lagd. I og med at tilskuddene utgjør kun 2,6 prosent av samlede inntekter, vil bondens egne prestasjoner være helt avgjørende for lønnsomheten. En kombinertbesetning opp til konsesjonsgrensa har cirka 55 årspurker, leverer ca. 100 tonn svinekjøtt og omsetter for ca. 2,5 millioner kroner fra grisehuset. Kraftfôrkostnadene, som alene er på 1,4 millioner, utgjør hele 84 prosent av de variable kostnadene. Et lite påslag på kraftfôrpris eller endringer i fôrforbruk gjør derfor svært store utslag. I Norsvins kalkyle benyttes det for øyeblikket en byggekostnad på 147.500 kroner per årspurke, seks prosent rentekrav og 20 års avskrivning. Med dagens lønnsomhetsnivå og gjennomsnittlige prestasjoner i produksjonen blir det her ikke midler igjen til å dekke arbeidet. Viktigste årsaken til dette er selvsagt dagens overproduksjonssituasjon, der prisuttaket er to kroner under målpris, og det betales samtidig altfor mye omsetningsavgift (kr 2,10 i sum avgift pt).

Mye å tjene på å bli bedre

Gjennomsnittsbonden tjener altså ikke penger i dag. Dette gjelder vel å merke dersom hun har nytt grisehus, og kun ligger på gjennomsnittsprestasjoner når det gjelder ytelse og fôrforbruk. Selv med dagens lave lønnsomhetsnivå vil man tjene cirka 900 kroner ekstra dersom man klarer å selge en slaktegris ekstra. Når vi vet at den beste fjerdedelen i Ingris avvenner 3,4 flere smågriser per årspurke enn snittet, utgjør denne forskjellen cirka 3000 kroner per årspurke i kombinert. Tilsvarende forskjeller finner vi når det gjelder fôrforbruk i slaktegrisperioden. Her ligger snittet på 2,73 FE mens den beste fjerdedelen bruker 2,51 FE per kg tilvekst. Dette utgjør 58 kroner per slaktegris. En kombinertbesetning som presterer som den beste fjerdedelen både når det gjelder ytelse og fôrforbruk, vil da tjene ca 4330 kroner mer per årspurke enn snittet. For en kombinertbesetning på konsesjonsgrensenivå utgjør denne forskjellen cirka 240.000 kroner i året. Besetningene med dårligere driftsresultater taper tilsvarende.