– Avtalefestet produksjon og stans i nyetableringer

- Avtalefestet produksjon og stans i nyetableringer

– Vi må gå nye veier for å stabilisere økonomien i svineproduksjonen, og bondelaget må ta tak. Det mener svineprodusent og tidligere styreleder i Vestfold Bondelag, Per-Asbjørn Andvik.

Sammen med andre nøkkelpersoner i Vestfold ber de nå Nortura om å utrede forskjellige løsninger. Det ene er en kombinasjon av vektreduksjoner (som nå) og avtalefestet produksjon. Et annet alternativ de vil ha utredet er en ren avtaleproduksjon, for eksempel tre års avtaler. I denne perioden kan det enten gis et fast beløp per kilo levert kjøtt, eller et avtalefestet beløp som er noe større hvis det kun utbetales i aktuell overskuddsperiode. Den tredje ordningen de vil ha utredet er utkjøp av produsenter. De mener at cirka 3000 purker må ut.

– Må ta grep

Utgangspunktet for Andviks engasjement er enkelt; prognoser fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at overproduksjonen vil koste svineprodusentene minst 315 millioner kroner i år. – Jeg mener at Norges Bondelag ikke kan sitte stille og se på at dette skjer. Akkurat som i andre produksjoner må en tørre å ta grep. – Og du krever stans i alle nyetableringer i svinenæringa og vil innføre avtalefestet kjøttproduksjon? – Ja, Svineproduksjonen har alltid gått i sykluser, men nå er tapene så sviende store, og de kommer oftere og oftere. Derfor må noe må gjøres. I et beskyttet og avgrenset marked er det nesten like viktig å ha kontroll på produksjonen som å ha tollvern. Da blir det ikke riktig å ha helt fri etablering. Jeg har også tro på et system som baserer seg på frivillig avtalefestet produksjonsstyring, og det er flere enn Nortura som har et ansvar her. Jeg er tilhenger av at vi skal ha markedsregulering. Men vi ser at virkemidlene i markedsreguleringssystemet ikke er tilstrekkelige. De blir færre og færre, og de kommer for sent i gang. Med en forutsetning om at minst 70 prosent av produsentene slutter opp om det ser jeg for meg frivillige produksjonsavtaler som regulerer dette. Så mye må til for å kunne manøvrere effektivt i markedet. Produsenter som inngår slik avtale bør da få et garantert tillegg per kilo i hele eller deler av reduksjonsperioden hvis markedssituasjonen krever det. Dette kan gjøre det lettere for aktørene å styre produksjonen på et tidligere tidspunkt.

Uklar finansiering

– – Og hvem skal finansiere slike garanterte tillegg? – Det er en utfordring. Hvis det er politisk mulig ser jeg for meg at vi kan bruke omsetningsrådsmidler til dette, men jeg ser at det kan bli en utfordring i forhold til KLF, sier Andvik.

Han tenker seg et system som kan bygges opp på flere måter. En frivillig inngått kontrakt med slakteriet kan for eksempel gjelde i tre år. I den kan det gis garantier om et tillegg på kr. 1,50 per kilo levert kjøtt i perioden. For konsesjonsbesetninger blir dette fort snakk om sekssifrete beløp. En kan også tenke seg at det gis avtaletillegg bare i reduksjonsperioden, men at tillegget da er noe høyere enn om en fordeler det på hele avtaleperioden.

– Men en slik avtaleproduksjon må naturligvis være gjensidig. Det betyr at produsenten må sende produsjonsplaner over antall avvente/hvor mange som skal avvennes eller liknende, for eksempel hvert kvartal. Tidligere var risikoen ved ubalanse i markedet mye lavere. Svineprodusentene leverte mindre kvanta, og de hadde ikke slike investeringer som dagens svineproduksjon krever. Det gjør oss mye mer sårbare for ubalanse i markedet enn før, mener Per-Asbjørn Andvik. Han er glad for at styrelederne i Norges Bondelag og Norsvin sier at de er åpne for å diskutere alle gode forslag som kan dempe virkningene av grisekrisa.