Publisert: 08.08.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Svinenæringas pendeløkonomi

De økonomiske svingningene i svinenæringa blir ofte benyttet som eksempel når økonomene skal forsvare sine teorier rundt forholdet mellom pris og etterspørsel. Bildet er nok mer nyansert enn som så.


Svinenæringas pendeløkonomi

De økonomiske svingningene i svinenæringa blir ofte benyttet som eksempel når økonomene skal forsvare sine teorier rundt forholdet mellom pris og etterspørsel. Bildet er nok mer nyansert enn som så.

Bildet er dessuten til liten trøst for svineprodusentene når kjedemakta bruker muskler for å øke salget av kylling. Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft gjennom bl.a arbeid for gode rammebetingelser. Norsvin overvåker derfor den økonomiske utviklingen i svinenæringa for å kunne dokumentere troverdige bilder av situasjonen.

 

De økonomiske svingningene

Gjennom alle år har lønnsomheten i svinenæringa svingt. Ser man stort på det, har effektivitetsøkningen i næringa samsvart rimelig bra med veksten i svinekjøttforbruk. Økonomien har imidlertid gått i bølger, ofte styrt av politisk vilje. Heving av konsesjonsgrensene etter EU-valget i 1994 ga overproduksjon og en ventet prisreduksjon i butikk. Overgangen til løsdrift fra 1/1-2000 ga imidlertid det største markedsoverskuddet, da de bøndene som bygget om ønsket å forsvare sine investeringer ved å utvide produksjonen. Neste overproduksjon skjedde så etter at Sponheim økte konsesjonsgrensene med 50 prosent i 2003, noe svinenæringa slet med i flere år. I 2008 fikk svinebøndene en sterk økning i kraftfôrprisene, som igjen førte til en inntektsnedgang før noen av kostnadene ble kompensert med mulighet for å øke prisen i markedet. Dagens relativt dårlige økonomi preges igjen av markedsoverskudd. For første gang kommer dette som et resultat av redusert forbruk, og ikke som et resultat av overdreven investeringslyst og god økonomi. Se hvordan disse grepene gir utslag på økonomien i figur 2.

 

Slaktegrisøkonomien mest stabil

Figur 1 viser dekningsbidraget (DB) per slaktegris de siste 20 årene utregnet i 2013-kroner. Tallene er hentet fra Norsvins grisebørs, som tar utgangspunkt i gjennomsnittspriser/prestasjoner. Av figuren ser vi at DB de siste 15 åre har ligget rundt 250 kroner per slaktegris. Den gjennomsnittlige lønnsomheten svinger selvsagt også her, avhengig av markedssituasjonen, men utslagene er vanligvis mindre enn hos smågrisprodusentene. Lavest DB i løpet av disse årene ble oppnådd i juli måned 1999, med åtte kroner i DB per slaktegris. I dette ekstreme tilfellet reagerte markedsprognosene for sent, og smågrisen som ble innkjøpt til svært høy pris ble etter hvert slaktet ut til bunnpris. Det er imidlertid svært viktig å understreke at utviklingen i DB ikke forteller alt om utviklingen i lønnsomhet. De faste kostnadene bak hver gris har økt betraktelig, slik at arbeidsvederlaget per gris er langt lavere. Strukturendringen gjør her at det samlede arbeidsvederlaget per besetning har holdt seg oppe.

Smågrisproduksjonen lider mest

Figur 2 viser dekningsbidraget (DB) per årspurke i smågrisproduksjon de siste 20 årene utregnet i 2013-kroner. Tallene er hentet fra Norsvins grisebørs, som tar utgangspunkt i Ingris og gjennomsnittspriser. Variasjonen i lønnsomhet svinger som ventet mest i smågrisproduksjonen. Når det er underdekning av svinekjøtt og stor etterspørsel etter smågris, tas målprisen ut på svinekjøtt og smågrisprisen stiger. Når det er overproduksjon av svinekjøtt gis det raskt klare prissignaler til smågrisprodusentene om at produksjonen må ned. Dersom lønnsomheten til slaktegrisprodusentene blir for lav, finnes det fortsatt en del slaktegrisprodusenter som ikke ønsker å sette inn smågris. All smågris må ut i markedet og markedskreftene er derfor med på å presse smågrisprisen ned. Det er verdt å merke seg at smågrisproduksjonen i Norsvins kalkyle har forandret seg svært mye i løpet av 20 år. For 20 år siden avvente ei gjennomsnittlig årspurke 18,3 smågriser i året mot 23,9 i 2012.

Nedgang i konsum gir utfordringer

Dersom markedregulators vurderinger er korrekte er vi nå inne i en trend med redusert svinekjøttkonsum. Svinenæringa vil fortsatt utvikle seg gjennom økt effektivitet og noe større enheter. Er nedgangen i salg en trend som ikke aktørene klarer å snu, må antall mordyr og antall svineprodusenter reduseres. Dersom nedgang i pris blir det viktigste grepet for å få redusert produksjonen, kan vi altså vente oss et kraftigere pendelutslag. Et regjeringsskifte vil også kunne skape utfordringer, da konsesjonslov og -grenser er bebudet å få en gjennomgang.