Det er langt igjen til målet om uvarslete tilsyn i 600 svinebesetninger, så resultatene fra første og andre tertial i år må vurderes som det de er; foreløpige. Det er for tidlig å trekke klare og entydige konklusjoner ennå. Men noe kan vi likevel si om de besetningene som faktisk er kontrollert. Det er ikke funnet alvorlig vanskjøtsel i noen av disse besetningene. Ingen er meldt til politiet, og det er ikke fattet vedtak om avvikling av svinehold eller reduksjon av dyretallet. Det er heller ikke funnet brudd på regelverket knyttet til fiksering av purker, eller kastrering av griser. Med ett unntak har det vært uvarslete tilsyn i alle besetningene. Produsentene har ikke fått varsel om at det skal komme ­tilsynsbesøk. De representerer et gjennomsnitt av populasjonene, og de er ­tilfeldig utvalgt av Veterinærinstituttet. Det er med andre ord hverdagens dyrehåndtering hos et tilfeldig utvalg av ­produsenter som er lagt under lupen.  Det er likevel oppdaget brudd på regelverket i annenhver besetning når det gjelder bruk av rotemateriale og strø. Det er alvorlig nok, og her er det åpenbart noe å ta tak i. Men det faktum at det er avdekket regelbrudd i en svinebesetning er ikke ensbetydende med at grisene lider. Som Mattilsynet selv skriver i rapporten; en bonde kan for eksempel ha mangelfull dokumentasjon på veterinær­behandlinger uten at grisene lider av den grunn. Og ingen griser skal lide.  Hvis vi lager oss et tankeeksperiment og sier at det har vært 500 griser i gjennomsnitt hos de 168 besetningene som er kontrollert, så er det ikke langt unna 100 000 griser som faktisk er kontrollert. Av vedtakene som gjaldt behandling av syke og skadde dyr ble det gitt 11 avlivingsvedtak. Dette er noen tiendedels promille av antallet griser som faktisk er kontrollert, og det

Norsvins styre har nylig ­vedtatt en ny policy om ­genredigering for Norsvins framtidige avlsarbeid. Geno og Aqua Gen har tilsvarende policy for sine områder.  

Katja, Discovery og rød ­Aroma. Tidligere grisebonde Anders Høibø, peker og teller rader med epletrær. Mer er det ikke å telle, grisene er borte. 

Grisunger fødes med små jernlagre som brukes opp i løpet av ca. fem dager. Også purkemelka inneholder lite jern. Derfor er det behov for å gi grisungene ekstra jern i die­perioden hvor kraftfôropptaket ennå er ­beskjedent.

Grensehandelen forventes å nå normalt nivå igjen i 2022. I år forventes det en samlet underdekning av gris på 10 000 tonn, men at dette kan snu til et overskudd neste år.

Svin har spurt noen aktører som selger gjødselutstyr om hvilke trender som rår. Hva selges det mest av nå?  

Flere satser på biogass i Rogaland. Det er store anlegg som planlegges, og få tenker rene gårdsanlegg. Prosjektene på Finnøy og Ølen nærmer seg realisering. 

Det finnes flere tilsetningsmidler å kjøpe til husdyrgjødsel.