Publisert: 17.11.2021 Oppdatert: 17.11.2021

Stikkord:

Policy om genredigering

Norsvins styre har nylig ­vedtatt en ny policy om ­genredigering for Norsvins framtidige avlsarbeid. Geno og Aqua Gen har tilsvarende policy for sine områder.  


Det overordnede målet med bruk av genteknologi er å forvalte naturen på en slik måte at det bidrar til en bærekraftig utvikling. Det er et overordnet mål å opprettholde produksjonsmåter som sikrer trygghet for matkvalitet og helse. Innenfor denne rammen skal landbruket og havbruksnæringa produsere mat og andre produkter effektivt og rasjonelt til beste for næringen og forbrukerne. 

Nye genteknologier som genredigering gir mange muligheter for å oppnå dette målet: styrket dyrehelse, bedre dyrevelferd, forebygging av klimaendringer, mer ressurseffektiv produksjon, redusert miljøbelastning og enda mindre bruk av antibiotika for å nevne noen viktige områder. Genteknologi kan derfor bli et viktig verktøy i den grønne omstillingen som er nødvendig for å oppnå ambisiøse klima- og bærekrafts mål. Den kan også gi økt lønnsomhet og konkurransekraft i vår næring og for våre internasjonale kunder.

Samtidig er vi opptatt av forsiktighet ved bruk av genredigering. Det er viktig at det ligger god kunnskap om både fordeler og ulemper til grunn dersom gen­redigerte produkter skal tas i bruk, og produktene skal være trygge, samfunnsnyttige, bærekraftige og etisk forsvarlige. Det som brukes skal være i tråd med formålene i den norske genteknologiloven. Vi har tillit til at norske myndigheter kun tillater produkter når kunnskapen tilsier at kriteriene er oppfylt. En føre-var-tilnærming er fornuftig, men må ikke være til hinder for gode anvendelser av genteknologi når kunnskapen taler for at produktene er trygge og fordelene oppveier eventuelle ulemper. Det er derfor viktig at genredigerte løsninger som tillates i Norge, og som er vurdert som trygge, samfunnsnyttige, bærekraftige og etisk forsvarlige, bør kunne brukes i vårt utviklingsarbeid i svineavlen.

En vet ikke ennå om genredigering vil bli en del av verktøykassa i svineavlen. Det må først bygges tilstrekkelig kompetanse, og det må undersøkes hvilke fordeler og ulemper teknologien har. Men dersom vi en dag vurderer at dette er et verktøy vi ønsker å bruke, er det fordi vi mener det vil være bra for en bærekraftig og lønnsom matproduksjon, fordi det kan styrke vår konkurransekraft, og fordi det er i tråd med samfunnets verdigrunnlag og ikke svekker næringas omdømme. Dette vil være et sentralt budskap i vår kommunikasjon. Det er også svært viktig å etterstrebe åpenhet og transparens om forskningen vi gjør. Samtidig er det ­­viktig at det norske regelverket ikke er strengere enn regelverket i EU for å ­opprettholde norsk konkurransekraft internasjonalt, og at reguleringen bør ­differensiere mellom ulik bruk av genteknologi og genredigering.