I årets siste nummer av Svin, nr. 9 2023, fokuserer vi på temaet bygg og I-mek. Det er et tema vi av erfaring vet at mange lesere setter stor pris på. Kvaliteten på bygg, I-mek og andre løsninger har stor påvirkning på resultatet for bonden.
Slakteriet Cooperl i Frankrike slakter gris som ikke er kastrert. De har kontrakt med svinebønder som må bruke spesiell genetikk, egen fôrtilsetning, og som følger enkelte rutiner i grisehuset. Brødrene Guinard i Bretagne har en slik kontrakt. De ønsker å ha en bærekraftig produksjon der de er mest mulig selvforsynt med fôr og strøm.
Ingris tilvekstdel gir nyttige nøkkeltall og oversikt over produksjonen av smågris og slaktegris. Tilgang til produksjonsresultater er viktig for å avdekke forbedringsområder, gi målretta råd omkring fôring og måle effekten av tiltak som settes inn.
Ifølge utviklingssjef Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling er det ingen slaktegris i verden som presterer like godt som den norske. – Norske slaktegriser har høyere tilvekst, bedre fôrutnytting og lavere dødelighet enn slaktegris fra alle andre land vi har kunnet sammenligne med, sier Ekker.
Harald Bøhnsdalen har solgt livdyr i over 30 år. For ham er dyptgående innsikt om purkeadferd nøkkelen til trivsel i fjøset både for folk og dyr.
Det kan være utfordrende å avle på adferd fordi det er krevende å samle inn gode og objektive registreringer.
Landsvinet har vært en del av Norsvins avlsarbeid siden etableringen av organisasjonen i 1958. Men historien er mer komplisert og vakker enn som så. Og svineholdet har lange tradisjoner her til lands.
I forskningsprosjektet «Genes To Behave» jobber Norsvin med å utvikle nye adferdsegenskaper basert på data fra videokamera og fôringsstasjoner.