Stikkord:
Verdens beste slaktegris ?
Ifølge utviklingssjef Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling er det ingen slaktegris i verden som presterer like godt som den norske. – Norske slaktegriser har høyere tilvekst, bedre fôrutnytting og lavere dødelighet enn slaktegris fra alle andre land vi har kunnet sammenligne med, sier Ekker.
Høg helsestatus øker produktiviteten og effektiviteten, men krever også mer av fôrblandingene. Nå justerer selskapet toppblandinga for å bidra til enda bedre resultater.
God helse betyr god fôrutnytting
Selv om vi i Norge sannsynligvis har verdens beste slaktegris det er stor variasjon mellom besetninger også hos oss. Det er ifølge Ekker grunn til å anta at ulik helsestatus er en av de viktigste årsakene til den store variasjonen vi ser i produksjonsresultater.
Dyr som får infeksjoner eller har betennelsestilstander må ifølge Anne Stine Ekker omdirigere ressurser fra produksjon til sykdomsbekjempelse.
– Det er gjort kontrollerte forsøk som dokumenterer at gris i et utfordrende miljø (bl.a. manglende vaksinasjon og dårlig hygiene) har lavere fôropptak og ikke fordøyer næringsstoffene i fôret like godt som frisk gris. Selv om dyra ikke viste tegn på sykdom, kunne blodprøvene avsløre aktivert immunrespons, sier hun.
Mer enn hver fjerde slaktegrisbesetning har SPF-status, og i gjennomsnitt har disse besetningene bedre helse (færre slakteanmerkninger) og bedre fôrutnytting enn de konvensjonelle.
– Det er likevel mulig å opprettholde god helse og gode produksjonsresultater i konvensjonelle besetninger – den beste tredjedelen er fullt på høyde med SPF-besetningene, sier Ekker.
Anne Stine Ekker er utviklingssjef i Felleskjøpet Fôrutvikling.
Ung gris har god fôrutnytting
I tillegg til stor variasjon mellom besetninger, forklarer Ekker at det også er endringer i fôrutnyttinga gjennom et slaktegrisinnsett, etter hvert som grisen går fra å være ung til å bli tung.
– En slaktegris som veier 40 kg trenger 2 FEn for å vokse 1 kg, mens en slaktegris som veier 120 kg vil ha behov for 3,5 FEn for å vokse 1 kg. Forskjellen i energieffektivitet skyldes at en stor kropp har stort vedlikeholdsbehov. På samme måte som grisen prioriterer helse foran produksjon, prioriteres vedlikehold framfor vekst. Først når vedlikeholdsbehovet er oppfylt kan ytterligere ressurser brukes på tilvekst.
Mens behovet for energi i svært stor grad avhenger av kroppsstørrelsen, er det tilveksten som først og fremst styrer behovet for aminosyren lysin. Både gris som veier 40 kg og 120 kg kan ha en daglig tilvekst på over 1 kg, og dermed ha behov for omtrent samme mengde lysin. Det er dette som er grunnlaget for fasefôringsprinsippet, at ung gris har behov for kraftfôr med høyere konsentrasjon av aminosyrer pr. fôrenhet.
Ung gris med god helse trenger mer protein og mindre energi
Siden både ung gris og veldig frisk gris har ekstra utbytte av økt innhold av lysin, har Felleskjøpet brukt det siste året på å teste ut en enda sprekere variant av toppblandingen Format Vekst 130, med en innholdsmessig vridning i retning mer lysin og mindre energi.
– En håndfull forsøk i tre ulike besetninger med god helse og gode produksjonsresultater, både med og uten SPF-status, har vist like god tilvekst, bedre fôrutnytting og bedre lønnsomhet enn med tidligere utgave av samme kraftfôr, avslutter utviklingssjefen.