– Bingeadferd er arvbart

Illustrasjonsfoto Norsvin

På Norsvins teststasjon Delta har vi montert kamera over 18 binger, og disse tar opp video kontinuerlig for å kunne samle data på binge­adferd. For å kunne utnytte adferdsdata for avl, er vi nødt til å knytte en spesifikk hendelse opp mot riktig individ. Nøyaktig sporing av dyr i video er derfor en av hovedaktivitetene i dette prosjektet. Sporing og nøyaktig identifisering er krevende, og Norsvins forskere jobber nå intenst med denne oppgaven. 

Fôringsdata
I påvente av nye egenskaper, basert på videodata, jobber vi også med å utvikle adferdsegenskaper, basert på fôringsdata, alene. På Delta er grisene oppstallet i binger med 11 individer, og de har tilgang til kraftfor i en fôringsstasjon, der bare ett dyr kan spise om gangen. 

I fôringsstasjonen registreres tidspunkt, besøkets lengde, vekta på individet og hvor mye dyret spiser for hvert besøk. Dyra bærer også en brikke i øremerket som leses av i fôringsstasjonen, slik at fôringsdata kobles til riktig individ. Disse dataene bruker vi kontinuerlig i avlsprogrammet for å få ut data på tilvekst og fôrforbruk. 

Avbrutte måltider
I tillegg til de tradisjonelle egenskapene fra fôringsstasjonen, kan man også se på interaksjoner mellom dyr. I og med at bare ett dyr kan spise om gangen, oppstår det ofte en del knuffing ved stasjonen, og en del dyr ser ut til å forsøke å avbryte andres måltid,  enten ved å ri på det dyret som spiser, eller ved å bite det i halen. 

Figur 1: Gris som avbryter en annens besøk i fôrings­stasjonen ved å bite bingekompisen i halen.

Avbrytelser av måltider og generell uro rundt fôringsstasjonen, er ikke noe man ønsker å avle for. Vi har derfor jobbet med å definere avbrutte måltider, basert på loggen fra fôringsstasjonen for å kunne se om slik aktivitet er genetisk betinget.

Vi har i første omgang definert en avbrytelse som tilfeller av to etterfølgende besøk, der gris 1 har brukt kort tid (mindre enn to minutter) i fôringsstasjonen, og gris 2 kommer inn i stasjonen umiddelbart (mindre enn 60 sekunder) etter at gris 1 har forlatt.

Hvor sulten er grisen?
For å kunne si noe mer presist om hvorfor grisen avbryter måltidet til en annen, har vi laget en enkel beregning på hvor mye grisen har i magen når den ankommer og forlater foringsstasjonen. Vi antar at sulten til dyra avhenger av innholdet av mat i magen, og at mageinnholdet avtar med tid etter måltid. I tillegg modellerte vi magekapasiteten til gris til å vokse lineært med dyrets størrelse. Dersom grisen har mageinnhold som er mindre enn 20 prosent av magekapasiteten, har vi definert den som sulten.

Dersom begge grisene er sultne, vil man kunne si at avbrytelsen er en slags kamp om ressurser. Da sier vi at dyret som ble avbrutt er «tapende», mens dyret som avbrøt det andre er «seirende». Dersom dyret som avbryter det andre ikke er sultent, antar vi at dette heller er en slags dominerende adferd som vi tenker gir uro rundt fôringsstasjonen. Det er en adferd vi ikke ønsker.
I dette tilfellet kaller vi dyret som avbryter for «dominerende», mens dyret som blir avbrutt blir kalt for «underdanig».

Avbrytelser telles opp
Tilfeller der dyret som blir avbrutt ikke er sultent, vil i stor grad inneholde situasjoner der dyret går ut frivillig, og vi unnlot derfor å analysere denne typen avbrytelser.

Antall avbrytelser innenfor kategorien ­«seirende», «tapende», «dominerende» og «underdanig» ble talt opp hver eneste dag gjennom testperioden fra ca. 30 – 120 kg, og vi tok gjennomsnitt av hver av egenskapene over hele testperioden før vi analyserte dataene videre. Dette gjør at selv om det er en del usikkerhet knyttet til hver observasjon, vil vi få ut så mange gjentatte målinger at egenskapen blir svært nøyaktig målt.  

I tillegg til egenskapene som handler om avbrytelser, analyserte vi også totalt antall besøk av foringsstasjonen per dag.

Fôringsdata
Dataene vi har analysert her er samlet fra fôringsstasjonene på Delta i perioden 2019 – 2023, og består i utgangspunktet av over 8 millioner besøk i foringsstasjoner. Vi har analysert data kun på
dyr med fullført testperiode, ca. 8000 dyr, hvorav halvparten er landsvin og halvparten duroc. Vi har korrigert for mulige miljøeffekter (som effekten av besetninger der dyret er født og binge på Delta), før vi kombinerte dataene med slektskapsdata for å kunne gjøre genetiske analyser.

Genetiske parametere
Adferdsegenskaper knyttet til fôring har høy arvbarhet, 0,36 – 0,51 hos duroc og 0,45 – 0,63 hos landsvin (se Tabell 1 og Tabell 2), noe som betyr at de i stor grad er bestemt av gener og i relativt liten grad er påvirket av miljøet. Vi sier typisk at egenskaper der over 30 % av egenskapen er bestemt av genene, har høy arvbarhet. Det vi ser her er helt på høyde med det vi ser på egenskaper fra for eksempel CT. 

De genetiske sammenhengene mellom egenskapene er også positive og relativt høye (0,66 – 0,98 hos duroc og 0,55 – 0,97 hos landsvin). Det betyr at dersom et dyr er genetisk disponert for høy verdi på den egenskapen, er det samtidig også disponert for høy verdi på de andre. Vi kan også merke oss at alle interaksjons-egenskapene har en sterk genetisk sammenheng med antall besøk i fôringsstasjonen (korrelasjon på 0,78 – 0,92). Dette kan enkelt forklares ved at dyr som ofte går i foringsstasjonen oftere kommer i interaksjoner med andre dyr ved stasjonen enn dyr som går sjeldent i foringsstasjonen.

Genetisk utvikling
Genetisk utvikling sier noe om hvordan det genetiske nivået endrer seg over tid. Disse adferdsegenskapene er ikke i avlsmålet, men kan gjerne være korrelert med egenskaper som det blir selektert på. Disse egenskapene har en svak negativ utvikling (Figur 2 og 3) fra 2017 til i dag. 

Gjennomsnittlig nivå har endret seg mindre enn 0,3 genetisk standardavvik på disse 6 åra. Dette er ikke mye, men heller ikke ubetydelig. Vi ser for begge rasene at antall besøk er den egenskapen som går sterkest nedover, og dette kan muligens skyldes avl på fôreffektivitet, ved at grisen spiser sjeldnere, men mer effektivt.  

Størrelsen til dyret
Vi ser også at relativ størrelse på dyret har litt å si på disse egenskapene. Alle disse fem egenskapene er mer høyfrekvente blant dyr som er relativt mindre enn sine bingekompiser. Spesielt er antall besøk negativt korrelert med relativ størrelse, mens underdanig og tapende har en svakere negativ korrelasjon. For dominerende og
seirende er korrelasjonen mot relativ størrelse svært svak. 

Veien videre
Adferdsegenskapene som er analysert her er hentet i binger der kun ett dyr kan spise om gangen, og er derfor mest relevante for å fange opp adferd i slike systemer. Men det er ikke utenkelig at de også kan være relevante for 

bingeoppførsel i andre systemer. I det videre arbeidet vil vi  se på hvordan disse egenskapene henger sammen med andre egenskaper som det selekteres for i dag, og bruke videodata for å klassifisere ulike former for bingeadferd på en mer presis måte. Uansett kan vi slå fast at bingeadferd er svært arvbart og mulig å endre med genetisk seleksjon, dersom man har god nok datakvalitet.