Mange blir svært overrasket over at norske griser bare har halve klimaavtrykket til det griser har i mange andre land. Men det lar seg relativt lett forklare.
Sterke motkrefter preger norsk kjøttproduksjon og derav kjøttprodusentene i betydelig grad. Motkrefter som er sterkt preget av diskusjoner og meninger om rødt kjøtt og klimautfordringer, økte priser og nå sist forslag til nye kostholdsråd som anbefaler å kutte ned på kjøttforbruket.
Før sommerferien meldte Nortura Totalmarked om ubalanse i markedet for svinekjøtt. Årsaken er lavere salg av helt slakt og noe høyere tilførsler.
16. mai ble Norges Bondelag og staten enige om en jordbruksavtale for 2024. Den totale ramma er på 4,147 milliarder kroner. – Den nye jordbruksavtalen har ivaretatt det viktigste som angår grisen, skriver Norsvin i en nyhetsmelding.
Kjøttprosenten har så langt i år gått noe ned selv om den logisk sett ikke burde det. Flere spør seg hva årsaken kan være.
Andelen SPF-gris i Norge øker raskt. Mange besetninger konverterer, og allerede i løpet av neste år skal alle foredlingsbesetningene ha konvertert. I 2030 kan vi forvente at de aller fleste grisene har SPF-status. Dette vil fremme både dyrevelferd og dyrehelse. For å sikre dette kreves det også reguleringer. Nye regler er vedtatt og presenteres her.
Slakting er i dag organisert i slaktelinjer der mage og tarm fjernes først etter skolding og sviing. I prosjektet RoBUTCHER er slakte- og skjæreprosedyren snudd på hodet. Spørsmålet er om prosjektet fortsetter, og om idéen blir kommersialisert?
Slakteriene fikk svake resultater i 2022. Det kan forklares med kraftig kostnadsøkning på blant annet energi- og transport. Bare Nortura får røde tall. Lillebror Jens Eide på Sørlandet gjør det aller best. Jens Eide øker også mest i tilførsler.