Kjøttprosenten faller noe

Bildet: I årets første måneder har kjøttprosent falt litt selv om slaktevekten også går ned. Bildet er fra kjøleavdelingen i Nortura Tønsberg med avdelingsleder Tore Dale. Så langt i 2023 går snittet i kjøttprosenten ned 0,11 prosentpoeng, mens slaktevekta går ned 0,2 kg. I 2022 gikk kjøttprosent ned 0,05 prosent­poeng, men da gikk slaktevekt opp 0,8 kg.

Kjøttprosenten har gått ned 0,11 prosentpoeng hittil i 2023 , mens slaktevekten også har gått ned 0,2 kg. Utslagene er små, men det er mange gris bak tallene. Egentlig skal det være motsatt statistisk sammenheng mellom kjøttprosent og slaktevekt. Går slaktevekten ned, går kjøttprosenten normalt opp. Morten Røe i Animalia er en av de som lurer på hva årsaken kan være. Kan dette ha noe med avl eller fôr å gjøre, undrer Røe. 

Negativt for slakteriet
Hos Furuseth AS har slakteriet satt i gang en prosess for å se mer på sammenhengene.

– Det er negativt for slakteriet at kjøttprosenten faller. Vi må skjære bort mer fett. Samtidig er det stor variasjon i kjøttprosent ute i besetningene, og vi ønsker finne ut mer av sammenhengene, sier daglig leder Harald Furuseth i Furuseth. 

Furuseth har generelt høye slaktevekter og dette gir som nevnt en noe lavere kjøttprosent.

– Jeg vet ikke om det er en sammenheng, men vårt inntrykk er at Hampshire holder kjøttprosenten bedre med høye slaktevekter. Alternativt tåler Duroc høye slaktevekter noe dårligere, sier Furuseth. Inntrykket er dessuten at enkelte besetninger som har egenrekruttering oppnår lavere kjøttprosent enn de som jevnlig kjøper inn avlsdyr. Men Furusethsjefen tror at flere faktorer kan ha betydning. 

Mest ned nord for Dovre
Spesielt er det også at kjøttprosenten går mest ned i Midt- og Nord-Norge, mens den ikke går ned på Vestlandet. I Midt-Norge Slakteri AS undrer de seg over at kjøttprosenten faller blant deres leverandører.

– Hos oss gir vi smågrisprodusentene bedre betalt hvis de inseminerer med Hampshire (+7,50 kr) eller Duroc kjøttsæd (+15 kr), opplyser daglig leder Erik Bentzen i Midt-Norge Slakteri. SVIN er ikke kjent med at andre slakterier har tilsvarende, men dette kan jo være et aktuelt grep for flere. Selv om kjøttprosenten faller er Midt-Norge Slakteri blant slakteriene som har høyest kjøtt­prosent i Norge. I tillegg har Horn Slakteri AS, Nordfjord Kjøtt AS og Fatland Jæren AS høy kjøttprosent.  

Har justert betaling på kjøttprosent
Nortura endret fra nyttår tillegget/fradraget for kjøttprosent til 30 øre per prosentpoeng, til kjøttprosent på 65. Tidligere var tillegget 20 øre. Over 65 i kjøttprosent gir ingen ekstra betaling. 

– Vi følger nøye med på utviklingen av kjøttprosenten, og vurderer årlig hva vi mener er riktig trekk eller tillegg. Vi er spesielt opptatt av at de som har under 60 i kjøttprosent bør løfte seg, sier direktør Rolf Gjermund Fjeldheim i Nortura. 

– Vi må dykke mer ned i tallene, sier Fjeldheim. Samtidig er han klar på at slaktekvalitet har sammenheng med flere faktorer enn kjøttprosent. Men det er kjøttprosenten som måles.  

– Det er et konkurranseforhold mellom kjøttprosent og intramuskulært fett (kjøttkvalitet) i avlen, sier avlssjef Erling Sehested i Norsvin. Foto: Tore ælumsæter

Avl, fôr eller SPF?
Avlssjef Erling Sehested i Norsvin sier at det ikke kan utelukkes at tilbakegangen i kjøttprosent delvis kan skyldes avlsarbeidet. Avlsarbeidet for slaktesammensetningen er imidlertid på nytt i støpeskjeen, ved mer avansert bruk av CT og billedanalyse. 

– Vi har nå bedre verktøy enn noen gang til å detaljstyre den avlsmessige utviklingen. Mengdeforholdet mellom de ulike stykningsdelene og deres individuelle kjøttprosent kan vektlegges for ønsket utvikling. Dette er imidlertid en balansegang. Det må avveies mot andre viktige egen­skaper. Kjøttkvalitet er en av disse egenskapene. Her er det et konkurranseforhold mellom kjøttprosent og intramuskulært fett. Vi må sørge for at kjøttet både er sunt og godt å spise. Avlsmålet er kontinuerlig under revisjon, opplyser Sehested. 

Økning i kjøttprosent
Han poengterer at det i årene fram til 2022 har det vært en svak økning i kjøttprosent når en korrigerer for slaktevekt. Salg av farrasesæd har vært nokså stabilt fordelt, med ca. 82 % Duroc, 12 % Hampshire og 6 % Landsvin det siste året. Av solgt duroc-sæd er drøyt 12 % Duroc Fôr og 8 % Duroc Kjøtt. Det må uansett være flere forklaringer enn avl som forklarer årets nedgang i kjøttprosent. Det er stadig flere SPF-besetninger og dermed friskere gris i Norge. Friskere gris kan i seg selv være en forklaring på at kjøttprosenten går noe ned. Dessuten øker tilveksten. Det kan også bidra til at kjøttprosenten går ned. Samtidig ser vi forskjeller mellom landsdeler. Kan det tyde på at det også har noe med fôr- og fôrkvalitet å gjøre?

– Kanskje kan endringer i råvarer eller kornkvalitet forklare noe av forskjellen i utvikling mellom landsdeler, under Fjeldheim i Nortura. 

Et prosentpoeng ned på kjøttprosent
– Vi opplever at det har vært en svak nedgang i kjøttprosent over noe tid. Særlig det siste året, sier slaktegrisprodusent Johan Røhr i Ringsaker. Røhr fôrer fram 2600 slaktegris i året, og får ca. 760 spotgris i hvert innsett. Han får gris med både Hampshire og Duroc som farrase og leverer slakt til Furuseth. Røhr bruker miljøfôr og komplettblanding. Kjøttprosenten har tidligere ligget tett opp mot 61 i snitt, mens den i de siste innsettene har falt til snaut 60. Slaktevekta har samtidig vært stabil rundt 88   – 89 kg. 

– Vårt inntrykk er at redusert kjøttprosentførst og fremst gjelder griser i de første utslaktingene. Trolig er det mest kastrater som har en lavere kjøttprosent enn før, sier Røhr. Han vet ikke hva dette skyldes, men spør seg om det kan ha sammenheng både med genetikk, avl og fôrkvalitet. For eksempel er det i dag mer rapskake på bekostning av soya i fôret Røhr bruker.