– hvor går veien videre?

Bildet: RoBUTCHER er en metode som er framtidsretta, og som kan snu opp ned på mye i slakteribransjen. En utfordring er finansiering for å komme videre, sier Ole Alvseike, fagdirektør FoU og innovasjon i Animalia (t.v). Her sammen med prosjektleder Alex Mason på NMBU. 

SVIN skrev i 2019 om det norske EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER. Det kan snu opp ned på slakting og gjøre «små» slakterier mer framtidsretta. Nylig er også prototypen av slakteroboten testet på et mindre slakteri tilknyttet Max Rubner Institut i Kulmbach, Tyskland. Prosjektet i regi av NMBU og Animalia avsluttes i sommer, men det er håp om at det fortsetter i en eller annen form.

– Til tross for pandemi og en del andre uforutsette hendelser så har vi nådd de målene vi satte oss da vi startet for over tre år siden. Vi har en fungerende fabrikkcelle som skjærer ned gris automatisk. Men for å få et salgbart produkt trengs det mer ressurser for å videreutvikle dagens løsning, forteller prosjektleder Alex Mason NMBU til Go’Mørning. 

Har ambisjoner
Det er en ambisjon å arbeide videre med konseptet med de aktørene som har vært med hittil. En utfordring med finansiering av nye EU-prosjekter er at forskningsprosjekter med animalsk mat, kjøtt og slakting ikke er nevnt i utlysningene. 

– Det vil si at det er vanskeligere å få forskningsmidler, sier fagdirektør FOU, innovasjon og mattrygghet Ole Alvseike i Animalia. 

Alvseike sier at Animalia samtidig opplever god respons fra slakteribransjen i land som Spania, Korea, Tyskland og Australia. 

– Flere ser utfordringene med skalérbarhet, tilgang på arbeidskraft og energikostnader. Derfor er vi interesserte i å jobbe videre med konseptet. En tilbakemelding er at teknologien er framtidsrettet, men at bedriftene ønsker at fokuset dreies mot rene nedskjæringsceller. I Spania har de også spurt hvor stor plass vi trenger, men vi hadde håpet å gjøre dette i Norge eller nærmere Norge, sier Alvseike. Hva som skjer videre er derfor ikke avklart. 

Snudd på hodet
En utfordring med roboten er også regelverket. Det er laget ut fra dagens slaktemetode der mage og tarm fjernes først. Men med Meat Factory Cell-konseptet i prosjektet, er dette snudd på hodet for å tilpasse oppgaven til robottekno­logien. 

– Meat Factory Cell er å organisere slaktearbeidet i celler. Det vil si avliving og skolling blir som før, men dyra fordeles til celler. Dette passer mindre slakterier mye bedre enn dagens tekno­logi. Og kanskje passer det også store slakterier. Økt kapasitet oppnås gjennom å øke antall celler. Vedlikehold blir enklere. Dessuten kan en hel­automatisert celle jobbe parallelt med en halv­automatisk, sier Alvseike. 

Denne måten å jobbe på vil trolig være en fordel for rekruttering av ansatte til slakterier. Det siste er en utfordring i stadig flere land. I tillegg ser slakteriene fordeler med metoden når de skjærer ned kalde slakt. For eksempel kan utbyttet av verdifulle stykningsdeler da økes. 

– I sum har RoBUTCHER-prosjektet vist at robotisering av komplekse slakte- og skjæreoppgaver er fullt mulig. Innovasjoner fra prosjektet blir allerede videre utforsket for å løse konkrete oppgaver, forteller Alex Mason til SVIN.