EU: Se mot norsk svineproduksjon!

Eli Johannne Gjerlaug Enger, forsker i Norsvin

Norske griser er verdens mest fôreffektive og de spiser et fôr som ikke har fortrengt skog. Internasjonalt er avskoging et stort problem, og i mange andre land har fôret dobbelt så store klimagass­utslipp, samt at fôret ikke er lokalt produsert. Bygg er kanskje den kornsorten som er aller best tilpasset norsk klima, den produseres med svært lave klimagassutslipp, og er samtidig det aller beste grisene vet. Det er et mål at alle norske fôrråvarer skal være kortreiste.

Eli Gjerlaug Enger er forsker i Norsvin, og jobber med avl for kjøtt­kvalitet, klimagassberegninger og human ernæring.

Norske griser har god helse og er avlet i et bærekraftig avlsprogram. Internasjonale statistikker viser at norske husdyr har lavest antibiotika forbruk, sammenlignet med alle andre land som er med i undersøkelsen. God helse gir lav dødelighet som igjen bidrar til lave klima­gassutslipp. 

Vi har nå allerede forklart 50 % lavere klimagassutslipp for norskprodusert svinekjøtt, sammenlignet med for eksempel et stort svineland som Spania.

Men det er flere fordeler med å ha gris i Norge. Vi har nemlig et klima som gir den norske grisen mange fordeler. Så lenge vi har grisene inne, kan vi ha et behagelig klima for grisene både sommer og vinter. Kalde gjødsellagre gir mindre utslipp av metan og lystgass, som er de klimagassene som kommer fra husdyrgjødsla. 

Norske fjøs har tett gulv på liggeplassen til grisene, dette er unikt for skandinavisk dyrehold. Det gir mulighet for å gi diverse rotematerialer for lek, samt strø å ligge på for grisene. Dette er viktig for god dyrevelferd, men nå viser det seg også å ha en klimaeffekt, ved at det blir mindre gasser fra gjødsla når det er lite areal med gjødsel i fjøset, og denne fjernes ofte.

God gjødselhåndtering på Norske svinegårder gjør at gjødsla kan utnyttes til ny planteproduksjon, og husdyrgjødsel gir et rikt jordliv og karbonbinding. I varme land vil ikke husdyrgjødsla kunne utnyttes på samme måte. Er klimaet for varmt oksideres humusen fra jordsmonnet, og husdyrgjødsel gir ikke karbonbinding, og dersom nitrogenet ikke bindes til jorda og gir ny plantevekst blir klimagassene betydelig større.

Dette gjør at norske griser har mindre enn halvparten av de klimagassutslippene vi finner i mange internasjonale land for svineproduksjon. Ikke alle land kan oppnå det vi har fått til i norsk svinenæring, men vi ønsker å være en grønn lunge med dyr som har høy helse og sunn genetikk, og disse eksporterer Norsvin allerede til svært mange land i verden. 

EU har satt som mål å kutte klimagasser fra husdyrproduksjon, samt å halvere antibiotika forbruket i løpet av få år. Begge deler kan oppnås dersom de tar lærdom av norsk svinhold. Men da må det skapes bedre balanse mellom ressursgrunnlag, produksjon og forbruk. Det må sikres bedre dyrevelferd, og man må slutte transportere dyr med ulik dyrehelse på kryss og tvers av hele Europa. Det må lønne seg med god dyrevelferd og friske dyr, og fôrråvarer må være bærekraftig produsert!