Kjøttmarkedet og produksjonsregulering

Dette er motkrefter som etter min mening er trendsettende. På sikt kan de bidra til et redusert forbruk av kjøtt, selv om vi kan argumentere for at svinekjøtt i større grad er lyst kjøtt i klimaregn­skapet. Samtidig har svinekjøtt mange gode egen­skaper som blir ignorert i de nye kostholdsrådene.

Negative uttalelser fra bedrevitere og politiske miljøer i ulike medier, er dessverre i stor grad basert på tro og ikke faglig kunnskap. Uttalelsene er nå i ferd med å feste seg hos den norske forbrukeren. Det skrives spalte opp og ned om at matvarer – og spesielt kjøtt er blitt veldig dyrt. Dette gjør at forbrukerne går «rett forbi» kjøtt­disken påvirket av negative inntrykk.

Varig trend?
Spørsmålet er om dette er en varig eller forbigående trend. Jeg tror denne trenden er varig, med det resultatet at forbruket av kjøtt vil gå betydelig ned. Også forbruket av svinekjøtt. Det er mulig påstanden kan virke pessimistisk fra en vanligvis svært optimistisk direktør. Samtidig, med min pessimisme, er det betimelig å stille spørsmål om hvilken strategi myndighetene har, eller ikke har. Hva mener myndighetene egentlig når de oppfordrer til lavere kjøttforbruk, samtidig som det uttrykkes at målet er å øke selvforsyningsgraden betydelig?

Norsvin har gjentatte ganger vist til hvilken betydning produksjon av svinekjøtt har for norsk selvforsyning av mat, bruk av norske råvarer i fôrseddelen til gris, og for klimaregnskapet. Norsvin har også vist til hvilket utviklings­potensial denne næringen har for å styrke både selvfor­syningen og redusere klimaavtrykket. Dessverre oppleves det at denne informasjonen har gått inn det ene øret og ut det andre. Uten å feste seg hverken hos politikere eller myndigheter. Jeg er heller ikke imponert over hvordan våre egne ­landbruksorganisasjoner har bidratt i denne sammenheng. 

Kjøtt på lager
Resultatet av et lavere salg av svinekjøtt de siste månedene er at det legges mer og mer kjøtt på reguleringslager. Siste prognose viser nå nærmere 3200 tonn. Selv om slaktevektene er lavere, er den raske utviklingen i redusert salg og forbruk urovekkende. Jeg mener derfor at det nå er tid for å iverksette andre markedsreguleringstiltak i tillegg til lavere slaktevekter. Bakgrunnen for min mening er de langsiktige trendene jeg har pekt på over. 

Det har historisk vært ulike årsaker til ubalanse i markedet i svinenæringa. Det som er ulikt fra dagens situasjon, er at svineprodusentene tidligere har økt sin produksjon. Et viktig virkemiddel for å dempe overproduksjon, har vært å sette ned prisen. Produksjonen senkes og salget økes. Situasjonen er nå annerledes. Årsaken til dagens situasjon er ikke forårsaket av økt produksjon, men et lavere forbruk. Bevisst politikk fra myndighetene samt endret fokus i samfunnet, har bidratt til dette. Det betyr at vi ikke kan stille svineprodusenten til ansvar for denne ubalansen. Jeg mener derfor at det er helt feil å ty til redu­serte i pris som eneste verktøy for å regulere produksjonen. Det er ikke riktig at den enkelte svineprodusent skal «blø» økonomisk som følge av en bevisst politikk myndighetenes side. 

Uttak av purker
Dersom redusert forbruk av svinekjøtt er en varig trend, vil en riktig medisin være å ta ned antall purker. Det må derfor iverksettes et nytt reguleringstiltak «uttak av purker» finansiert av midler fra omsetningsrådet. Tiltaket betyr muligheter for å kjøpe ut purker i besetningene. Et tiltak som er enkelt, lite byråkratisk og kan styres gjennom bruk av Ingris-programmet. 

Avslutningsvis må jeg si at det er synd at vi må ty til dette tiltaket da en reduksjon av dagens produksjon strider mot hva som er mest bærekraftig for norsk matproduksjon både på kort og lang sikt.