SPF i 100

Nå er det 121 smågrisselgende besetninger i Norge som har SPF-griser. Av disse er 20 besetninger i konverteringsfase og det er godt mulig at tallet egentlig er høyere siden hver produsent selv må registrere dette i Helsegrissystemet. Av de 121 besetningene har 101 besetninger gjennomført prøveuttakene som kreves etter innsett av SPF-griser, og er endelig godkjente SPF-besetninger. Produksjonen av SPF-griser stiger, og i 2022 kom 31% av de slaktede purkene fra SPF-besetninger. Med Ingris-statistikken for 2022 som grunnlag, kan vi beregne at det ble omsatt omtrent 440 000 SPF-smågriser. Det betyr at nesten hver tredje gris i Norge nå er erklært fri for APP, svinedysenteri, nysesjuke og skabb. Smittsom grisehoste inngår også i SPF-komplekset, men denne sjukdommen følges opp gjennom det offentlige overvåkingsprogrammet.

Av de 70 avlsbesetningene er det nå 31 besetninger som har godkjent SPF-status og to som er i konverteringsfasen. Ytterligere seks avlsbesetninger planlegger første grising med SPF i 2023. Resten av foredlingsbesetningene vil konvertere i 2024. Formeringsbesetningene skal følge etter i årene som kommer. Frem mot 2030 vil stort sett alle avlspurker som selges ha SPF-status.

Antall SPF-besetninger har økt med 50 % siden 2019 da SPF-modulen ble lansert og man kunne registrere seg som SPF-besetning i Helsegris­systemet. Prøveuttakene baserer seg på næringens felles prøvetakingsregime for livdyrselgende SPF-besetninger som ble vedtatt i 2017. Etter noen års erfaring med prøvetakingsregimet ser vi at det er behov for noen justeringer, og disse ble vedtatt av samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin i april. 

Nye transportregler for SPF-griser
Transport av SPF-griser er nå blitt bedre regulert etter oppdaterte regler. Disse reglene baserer seg hele tiden på helsepyramiden som er veldig viktig for at vi skal opprettholde en god helse blant norske griser. Reglenes mål er forsvarlig og smittesikker transport av SPF-griser. Med flere og flere SPF-besetninger har begrensningene i antall besetninger man kan hente fra blitt en utfordring.  Derfor blir det et parallelt transportsystem for transport av griser med konvensjonell smitte­status. Generelt skal SPF-dyretransporten starte i en avlsbesetning, før transporten reiser videre til bruksbesetninger med purker og til slutt slaktegrisbesetninger. Transporten kan hente griser fra flere forskjellige bruksbesetninger med purker før den reiser til en eller flere slaktegrisbesetninger. Dyrebilen skal alltid være tom ved ankomst til avlsbesetningene. Det eneste unntaket er når en foredlingsbesetning selger avlspurker til en formeringsbesetning. 

V: Figur 1 Utviklingen av antall livdyrselgende SPF-besetninger fra 4. kvartal 2022 t.o.m.
15. mai 2023. H: Figur 2 Helsepyramiden med illustrasjon av dyreflyt ved transport av SPF-griser.

Tomtid for dyretransportene
Tomtid på dyretransportene er et viktig ledd for å sikre seg mot at smitte føres inn i SPF-besetningene. Krav om tomtid utløses dersom transporten er brukt til andre dyreslag eller konvensjonelle griser. Dersom transporten bare er brukt til SPF-griser, påløper det ikke krav om tomtid. 

Tomtidene er forskjellige avhengig av hva slags dyr som skal transporteres. Disse tomtidene er satt på bakgrunn av en risikovurdering av smitte som vil følge med grisene fra transporten. Størst konsekvens får det dersom avlsdyr smittes, og derfor gjelder en tomtid på 48 timer før dyretransporter med avlsdyr. Dermed sikrer man at rekrutteringen til purkebesetningene er mest mulig smittefri. I slaktegrisbesetningene vil ikke smitte utløse samme konsekvens som i purkebesetningene. Derfor kreves det en tomtid på minst 24 timer for smågris. For transporter med slaktedyr kreves det i hovedsak ingen tomtid. Det eneste unntaket er før henting av slaktedyr fra avlsbesetning hvor bilen skal være tom etter en tomtid på minst 12 timer. 

SPF-purkeringer
En purkering har allerede konvertert til SPF og den neste er straks klar. Dette systemet er ekstra sårbart for introduksjon av smitte. En purkering anses som å ha lik smittestatus mellom nav og alle satellitter. Transporter med smågris bør bare hente dyr fra forskjellige satellitter i samme purkering før disse transporteres til slaktegrisbesetningene. Når det gjelder henting av slaktedyr skal man følge hierarkiet i purkeringen. Transporten kan starte hos formeringsbesetningen som selger avlspurker til purkeringen før det hentes slakt i navet og til slutt i satellittene. Dersom transporten ikke er full, kan det hentes slaktedyr fra slaktegrisbesetninger til slutt.

Endrede og nye testingsregler
Etter at testingsregimet for SPF-besetninger har vært gjennomført noen år, har det gitt erfaringer som viser at det er behov for noen endringer. Det vil forhåpentligvis gjøre gjennomføringen av testing enklere. Det er viktig å huske at det alltid vil være dyreeiers ansvar at prøver tas i tide. Helsegrissystemet sender ut varsler på e-post og SMS fra 30 dager før fristen går ut. Veterinæren må registrere at det er tatt ut prøver i besetningen umiddelbart etter at jobben er gjort. Da slipper man problemer med statusen i etterkant. Dersom prøver ikke tas ut innen fristen kreves det to prøveuttak med 2 til 4 måneders mellomrom før godkjent status reetableres.

Valg av dyr til testing
Siden hver produsent har sitt eget driftsopplegg har det vist seg vanskelig å ta ut prøver av griser i den optimale aldersgruppen, som gjelder for de forskjellige SPF-sjukdommene. Anbefalingene har frem til nå fulgt det optimale og ikke nødvendigvis det som er mulig i besetningen. Nå er det satt opp en prioriteringsliste for utvalg av griser til testing. 

Kriteriene for valg av griser til testing er følgende:
Generelt gjelder det at alle testede griser skal ha vært mer enn 8 uker i besetningen, og er eldre enn 8 uker. 

Videre endres kravet for prøvetaking etter sanering til at første prøveuttak kan gjennomføres tidligst 5 måneder etter første innsett av SPF-griser i besetningen. Som beskrevet over skal grisene ha vært minst 8 uker i besetningen. Andre prøveuttak skal ideelt sett gjennomføres 3 måneder etter det første, men det er åpent for uttak 2 til 4 måneder etter det første prøveuttaket for at testing skal være gyldig.

Testing i purkeringer
Det er satt opp et eget regime for purkeringene.
Her vil alltid SPF-statusen gjelde for navet og alle satellitter i samme purkering. Det betyr at dersom en av SPF-sjukdommene påvises i en av purkeringens besetninger, mister hele ringen status som SPF. 

Som hovedregel skal alle prøver tas ut i navet. I satellittene skal det bare tas ut prøver dersom det oppstår klinisk mistanke om en SPF-sjukdom. Da kreves det uttak av minst 30 prøver for den aktuelle sjukdommen så raskt som mulig. Inntil prøvesvar foreligger skal avlspurker ikke transporteres mellom navet eller satellitten og de andre medlemmene av purkeringen.

I konverteringsfasen skal det i navet tas ut to sett med prøver med 2 til 4 måneders mellomrom, som i andre besetninger. Til forskjell fra andre besetninger skal det tas ut minst 60 prøver for hver sjukdom. Når konverteringsfasens to uttak er gjennomført oppnår purkeringen godkjent SPF-status. Når SPF-statusen er etablert skal det gjennomføres testing minst en gang i året med 60 prøver for hver sjukdom. 

Nytt for avlsbesetninger
Kravene for foredlingsbesetninger og formeringsbesetninger skilles med tanke på antall prøver. Foredlingsbesetningene må ta minst 30 prøver for hver sjukdom.

For mer informasjon https://animalia.no/spf