– Mitt inntrykk er at svineprodusentene er opptatt av smitte­sikring, og ganske flinke til å passe på. Utryddelsen av skabb og mykoplasma er gode ­eksempel på at innsats nytter, sier Annbjørg Nernæs.
Smitte via villsvin er én ting. Men det er også viktig å treffe tiltak for å unngå at folk tar med seg kjøtt eller kjøtt­produkter til Norge fra Øst-Europa.
Her ser du danske arbeidere i full sving med å gjerde seg ute fra Tyskland i håp om å unngå afrikansk svinepest via villsvin derfra. Et sju mil langt gjerde ble påbegynt i januar i år på grensa mellom Danmark og Tyskland.
I ulike sammenhenger trekkes den «norske modellen» fram som en suksess for norsk landbruk og norsk matproduksjon. Den norske modellen bygger på ulike forutsetninger og områder, der blant annet norsk landbrukspolitikk har vært sentral hva gjelder stabile og forutsigbare rammebetingelser.
Svinehold og fjørfe er som kjent de husdyrproduksjonene i landbruket som har minst andel tilskudd i produksjonen. I perioden 1998 til 2018 har det i hovedsak vært tre tilskuddsordninger.
Danske svinekjøttpriser gikk opp med 40 øre på bare et par uker i vår. Men det er ikke bare de danske svinekjøttprisene som går opp. Spania fører an i prisoppgangen, og ligger et godt stykke foran sine europe­iske konkurrenter.
Som vi alle kjenner til, ønsket staten under siste jordbruksforhandlinger å tydeliggjøre konsesjonsregelverket vi har i dag. Det er spesielt engangspurkeproblematikken staten ønsker begrens­ninger på.
Det alle svineproduserende land i Europa frykter aller mest om dagen er afrikansk svinepest. Det er smittetrussel nummer én. Ingen behandling eller vaksine kan knekke den, og skade­potensialet er enormt.