Tenke nye tanker

Med dette som basis har den norske modellen utviklet seg på flere områder, og til det samfunnsoppdraget som norsk landbruk har tatt på seg med å produsere gode norske landbruksprodukter av høy kvalitet. I tillegg til stabile rammebetingelser bygger den norske modellen på et nært og godt samarbeid mellom næring og myndigheter på flere sentrale områder som forskning og dyrehelse for å nevne noe. Videre samarbeid mellom de ulike næringene, fellesskaps­løsninger innen og på tvers av samvirkebedriftene og private uavhengige næringsaktører. Dette har bidratt til at vi i felleskap har forvaltet våre felles ­verdier til nytte for landbruket som helhet, og overfor det norske samfunnet og samfunnsoppdraget.

Hvordan skape en fortsatt bærekraftig norsk svineproduksjon?  Nå er spørsmålet hvordan vi forvalter våre felles verdier inn i en ny tid der globale trender får større og større innvirkning på våre verdier, også den norske modellen. Forutsetningen er at hver enkelt av oss, næringa og myndighetene, tør å tenke utenfor boksen.

Globale utviklingstrekk vil påvirke retningen for norsk landbruk og norsk svineproduksjon om vi vil eller ei. Utviklingstrekk kan være behov for produksjon av mer mat på en mer klimavennlig måte, med mindre bruk av energi og økt vekt på mattrygghet knyttet til dyrehelse og humanhelse. Begrepet én helse, der en ser dyrehelse i sammenheng med humanhelse, vil være helt sentralt i denne utviklingen.

Det er avgjørende å ta innover seg disse utviklingstrekkene når en diskutere ulike reformer og prioriteringer knyttet til den norske modellen. Tiden er derfor ikke inne for å ta ned ressurser i overvåking av dyrehelse og zoonoser som diskuteres hva gjelder Veterinærinstituttets framtidige rolle. En bør heller diskutere hvordan Veterinærinstituttets og veterinærmyndighetenes rolle kan utvikles for å møte de globale utviklingstrekkene. De vil møte oss med stor kraft innen dette området.

Tradisjonelt har norsk landbruk og norsk svineproduksjon ligget langt fremme når det gjelder å utnytte ny teknologi og kompetanse. Spørsmålet er om vi er klare til, og om vi har forutsetningene på plass, for å kunne ta i bruk big data og den digitale revolusjonen som ruller raskere og rasker inn over oss. Jeg tror vi bare har sett starten på det mulighetsrommet som denne teknologien vil gi oss. For å flytte inn i dette rommet må vi tenke nye tanker hva gjelder kompetanse­utvikling, organisering og samarbeid. Vi må i større grad se utover vår egen
tradisjonelle kjernekompetanse og dagens samarbeidskonstellasjoner. Stikkord her er maskinlæring og kunstig intelligens. Klarer vi å tenke nye tanker her, vil vi stå godt rustet til å ta del i og utnytte den digitale revolusjonen til økt verdi­skaping for næringa vår og eierne våre.

Dette må settes høyt på agendaen og prioriteres.