Smitterisikoen er stor

Det er ikke tilfeldig at vi bruker begrepet svineproduserende land. For afrikansk svinepest er ikke en sak for griser og svineprodusenter alene. Europeiske politikere og myndigheter på aller høyeste nivå griper nå inn med drastiske tiltak for å unngå å få smitten inn via for eksempel villsvin. Tobente mennesker kan også representere en stor trussel. Millioner av euro brukes nå for å unngå en sykdom som egentlig ikke er farlig for mennesker.

Men så er den det likevel. Når en smittsom dyresykdom blir en politisk toppsak er det fordi den får så enorme konsekvenser. Ikke bare for svineprodusenter, men for selve livsgrunnlaget til forbrukere og vanlige mennesker.
Masseslakt av griser betyr ikke bare frafall av svinekjøtt som mat. Det betyr også mye for sysselsetting, verdiskapning og kultur. Vi snakker om en primær næring. Mat er tross alt grunnlaget for livskraft og stabilitet.

Det er første gang i Svins 54. årgang at vi vier smittesikring oppmerksomhet i form av et eget temanummer. Hva kan gjøres for å unngå farlig smitte? Og hva tenker kunnskapsrike produsenter, veterinærer og bransjefolk om utfordringene?

Smittesikring handler om mer enn bare afrikansk svinepest. Det er naturlig nok den som har skapt de største overskriftene verden over, men det er også mange andre viktige sykdommer som vi ikke må glemme. Norge er heldigvis fri for mange sykdommer som andre europeiske og vestlige land sliter tungt med. Men heller ikke vi kan føle oss trygge på at vi ikke blir rammet. Hvor mange tenker for eksempel over at en lite påaktet sykdom som svinedysenteri faktisk dukker opp i en norsk svinebesetning eller to hvert år?

Det er all mulig grunn til å holde smitte-guarden høyt oppe. Enda viktigere blir dette framover, ikke minst fordi Norge tar mål av seg til å rykke helt opp i toppdivisjonen når det gjelder helsestatus i svinenæringa i årene som
kommer.

Spennende høring

Det ble en spennende høringsrunde på forslaget til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.

Engasjementet rundt høringsutkastet fra regjeringen har vært stort. Hele 45 høringsuttalelser lå på bordet da høringsfristen gikk ut. Det er nok ikke så rart, siden dette er det første egentlige forsøket på å stramme inn adgangen til engangspurkeproduksjon i Norge.

Og kommentarene spriker. Norsk- Bonde- og Småbrukarlag er helt enig i regjeringens forslag til endringer. Norsvin har delvis lagt seg litt i mellomsjiktet ved å gi litt mer slingringsmonn på grensa for utrangerte purker per år, forutsatt at fleksibiliteten på 15 prosent innenfor to års regelen beholdes. Norges Bondelag vil ha lengre overgangstid, og Nortura går inn for 175 utrangerte avlspurker per år. Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund vil øke utrangeringsmulighetene betydelig mer.

Mange er spente på hva konklusjonen blir, og det er selvfølgelig ikke rart, siden dette dreier seg om livsgrunnlaget til mange mennesker og familier.

Men det er bra at adgangen til engangspurkeproduksjon nå strammes inn. Det er på tide å lage konkrete regler som speiler intensjonene bak loven. Så får vi håpe at myndighetene lander på et resultat som de fleste kan leve med, og som gavner flertallet av produsenter over tid. Noen vil uansett bli misfornøyde med resultatet, og det kan ende med rettslige tvister. Vi regner likevel med at de juridiske sidene ved forslagene ble grundig vurdert av regjeringen før høringen.