Stikkord:
Bildet: – Det finnes informasjon og anbefalinger om smittesikring blant annet på Helsetjenesten for svins hjemmesider, sier helsetjenesteveterinær Annbjørg Nernæs, her i utlastingsrommet til en ny slaktegrisprodusent.
– Det at vi har så god helsestatus i norske svinebesetninger er vel også et uttrykk for det. Men det betyr ikke at vi kan slappe helt av. Jobben er ikke gjort en gang for alle. Vi må hele tiden være på tå hev for å beholde og ta vare på helsestatusen, sier helsetjenesteveterinær Nernæs. Hun jobber med svinehelse i Nortura fra Romsdalsfjorden på Møre i sør til Finnmark i nord. Blant annet har hun årlig oppfølging av smittebeskyttelse i et tjuetalls avlsbesetninger.
Gode rutiner
– Etter MRSA’en har vi hatt sterkt fokus på gode rutiner ved innslusing av folk. Smitteslusene må være gode. Det skal være et tydelig skille mellom ute og inne. Folk som skal inn må vaske hender og være påpasselige med å bruke munnbind og hodeplagg og ellers besetningens klær og fottøy. Vask og desinfisering av hender er alltid viktig, og det samme gjelder utstyr som en må ta med seg inn. En må også ha en plan for beskyttelse mot skadedyr, og fugler som kan komme i kontakt med fôret og liknende.
Avlsbesetninger må ha utlastingsrom som rommer hele leveransen. Funksjonelle utlastingsrom er også viktig for god smittebeskyttelse i vanlige besetninger. God dyreflyt er viktig. Hvis det brukes samme rampe til inn- og utslusing av dyr, må den en være ekstra nøye med rengjøring og desinfeksjon før og etter inn- og utlasting. Griser som har kommet ut på plattingen må ikke ha muligheter til å snu og gå inn igjen. Folk har glemt at vi fortsatt oppdager dysenteri, sier Nernæs.
Fortsatt dysenteri
– Hvor stort er problemet med dysenteri?
– Det er ikke veldig vanlig, og slik sett ikke noe stort problem. Men vi oppdager likevel svinedysenteri hos en smågrisprodusent eller to i året på landsbasis. Utfordringen er at en kan ha smitten lenge før den påvises. Da kan nye besetninger ha blitt smittet uten at vi vet det. Hvis vi vet at det er smitte i en besetning, tar vi hensyn til det i transportplanleggingen. Som et utgangspunkt synes jeg det er greit å si at du må gå ut fra at naboen har salmonella og dysenteri, og handle som om det var slik. Og så kommer det nye sjukdommer som vi kanskje ikke har tenkt så mye på, som for eksempel svineinfluensa, MRSA og svinepest.
Det er råd å få
– Hva bør produsenten gjøre?
– Hvis en følger de anbefalinger som gis og finnes, hver dag, så er du naturligvis mer beskyttet enn om du ikke gjør det. Helsetjenesten for svin har veiledning og anbefalinger på sine hjemmesider, og dem kan det være lurt å ta en titt på, sier Annbjørg Nernæs.
Animalia jobber med et e-læringskurs om smittevern. Det vil også oppfylle det nye forskriftskravet til smittevernplan i besetningen. Les mer