Vi er på Nydal i Halland, en time sør for Gøteborg i Sverige. Normalt er svenske gårder betydelig større enn de norske, men Halland er et område hvor gårdene har/hadde mer norsk størrelse.
Skjedd mye på 25 år
Men det har skjedd en enorm strukturrasjonalisering de siste 25 år. Her kjøpte Jørgen (53) og broren Bo morsgården på 50 dekar i 1993. På gården bygde de Nydal suggring (purkenav) for 1000 purker.
– Vi fikk stordriftsfordeler, og et purkenav på 90-tallet var veldig lønnsomt, forteller Jørgen. Navet hadde den gang 25 satellitter. Brødrene brukte det de tjente på å kjøpe opp mer jord og gårder. I 1999 fikk de kjøpt en nabogård med grisehus. Her fikk navet sin egen satellitt. Samtidig ble det generelt færre, men større satellitter i purkeringen. I 2010 bygde så Nydalen en fødeavdeling slik at navet kunne ta hånd om halvparten av purkene selv. Da var antall satellitter gått ned fra 25 til 3.
Tøffe år
Men timingen for et nybygg var ikke den beste.
– 2010 til 2014 var svært tøffe år for svineproduksjon i Sverige. Mange sluttet med gris og nesten ingen tjente penger, forteller Andersson. I dag er det igjen optimisme. Men Nydal suggring hadde bare én satellitt som ønsket være med videre. Den har fått plass i et annet nav. Broren Bo er løst ut av gårdsatsingen, mens Jørgen har blitt blant de største på smågrisproduksjon i Sverige. Målet er å selge 27- 28 000 smågriser i året. Helt problemfritt å være så stor er det imidlertid ikke i nabolandet.
– Det krever mye mer miljøhensyn, nabohensyn, papirarbeid og byråkrati. Dette alene koster noen hundretusen ekstra ved bygging, sier Andersson.
Til venstre: Jørgen Andersson går fra å ha nav til å bli stor smågrisprodusent. Han har bygd sitt tredje store grisehus på nær 3000 m2. – Jeg synes det er spennende å bygge nytt eller gjøre forandringer som gir et løft. Men en skal ha lommebok til det, sier Jørgen. Til høyre: Det hele startet i 1993 med å bygge purkenav for 1000 purker. Her er også kornlager og anlegg for egen fôrproduksjon. Under: Grisehuset har ventilasjon via loftsventiler. Takstolene er løftet opp for å gi plass til 90 cm. åpning med luft opp på mønet
Nybygg til 4200 kr/m2
Grisehuset fra 2010 er bygd med fødebinger der smågrisene gikk igjen til 30 kg. Nå gjøres dette om til ren fødeavdeling, og smågrisene flyttes over i nybygget der det kun er smågrisavdelinger. De to byggene er sammenføyd med en transportgang. Andersson har ukesdrift med 46 purker i pulja. I huset fra 2010 finnes seks fødeavdelinger. Nybygget har åtte smågrisavdelinger med 51 binger i hver og plass til 12 smågris a 30 kg i bingen. En har med andre ord bygd for å kunne få klare opp til 13,5 avvente smågriser per kull. I dag er antall avvente 11,8, men med TN70 purka er det økende.
Bingene er tradisjonelle med tverrtro, tak, gjødselrist mot gang og vakuumutgjødsling. Nybygget kostet ca. 12 millioner SEK, eller 4200 NOK kr/m2. Da hadde Andersson infrastruktur, fôringsanlegg og gjødselkum fra før. Likevel høres det rimelig ut. I Norge, med unntak av Jæren, vil et nytt grisehus på 1000 m2 trolig koste det doble per kvadratmeter.
Bygd om insemineringsavdeling
I huset med purker fra 1993 har Jørgen også nettopp gjort endringer. Her er avdelinger med plass til 50 purker, selvfangerbåser og seks meter med halmtalle/dypstrø bak. Men nå er avdelingen der insemineringen skjer bygd om slik at det er insemineringsbåser og en meter spaltegulv bak båsene (fem meter dypstrø). Det er investert i rånetaxi som kjører i gangen foran bingene.
– Dette fungerer veldig bra. Jeg kan klare insemineringen alene. Vi sparer halm, og jeg tror løsningen bidrar til flere smågriser per purke, forklarer Anderson.
Egen fôrproduksjon
Jørgen Anderson og Nydal har i dag kornproduksjon på 2000 dekar, hvorav 1280 er eid areal. Dette var tidligere 13 forskjellige gårder som bonden i Halland nå eier eller leier. På gården dyrker de både hvete, bygg, havre, raps og åkerbønner. Gjennom bytte av jord med naboer har de også både jordbær og eng i omløpet. I kornsiloene kan Andersson lagre 1200 tonn korn og ei mølle lager eget svinefôr.
– Men vi selger kornet om vi har en kvalitet/sort som gir god pris, og kjøper inn fôrkorn av naboer i stedet, forteller Andersson. Til å ta seg av jobben med bedekninger, 46 purker som griser hver uke, stell av ca. 4000 smågriser, egen förproduksjon og kornåkre (leier noen tjenester) har Andersson åtte ansatte pluss seg selv.
Fra 37 til 13 nav
Purkenav er noe som startet i Sverige på 80-tallet. Det var en måte å få til stordriftsfordeler og spesialisering i svineproduksjonen på, også for mindre besetninger. På det meste var det hele 37 purkenav i nabolandet, og flere hundre satellitter. De norske purkeringene ble startet etter modell fra Sverige. I dag er det ifølge Andersson trolig bare13 purkeringer igjen, eller omtrent samme antall som i Norge.
– Navene har hatt et treff hvert år, men vi har blitt færre og færre. Og nå forsvinner også vi, sier Andersson.