Vold fortsatt på purketoppen

Bildet: Olav Volds gård Gaustad ligger i Ottestad i Stange kommune og han drifter et kornareal på 2300 mål hvorav 875 er eget areal

Med en historie preget av flere topplasseringer, er det ingen tvil om at Vold driver en av Norges beste purkebesetninger. Men hva er nøkkelen til deres suksess? Gjennom et intervju med Olav Vold, får vi et lite innblikk i hva som ligger bak denne imponerende prestasjonen.

Dedikasjon og rutiner
Olav Vold legger vekt på dedikasjon som en grunnleggende faktor for suksess. Han påpeker at å være dedikert til arbeidet sitt ikke bare handler om å jobbe hardt, men også om å følge strenge rutiner og ha en klar plan. Og han tillegger sin lojale medarbeider gjennom 21 år – Aivars Tolis fra Latvia, mesteparten av æren for de gode resultatene.

– Han er helt dedikert og drar aldri igjen før det er i orden. Aivars er aldri borte. Enorm arbeidsmoral. Han snakker aldri bort tida, og har fått mer og mer ansvar over tid. Han fungerer som en driftsleder for meg. Vi er godt samkjørte og tenker helt likt. Vi har et system som fungerer veldig bra. Det er viktig å følge rutiner og ha en struktur på alt vi gjør. Vi følger alt til punkt og prikke og gjør sjelden noen forandringer. Dette gjelder alt fra fôring til helsekontroller, sier Olav.

Olav og Aivars trives godt med hverandre. Til sammen er de dynamitt.

Fokus på dyrevelferd
En annen nøkkelfaktor til Olav og Hannes suksess er fokus på dyrevelferd. Olav forteller om regelmessige undersøkelser og tester for å sikre at dyrene er sunne og trives. Dette inkluderer mageprøver hos slakteriet for blant annet å sjekke om det er antydning til magesår.

– Vi tar prøver og ser på innvollene, spesielt magen, for å se om det er noe som må endres i foret. Vi vil ha struktur slik at suppa (purkefôret) ligger roligere i magen. Vi bruker mye ensilasje, forklarer Olav.

Olav tror slike undersøkelser hos slakteriene har blitt mer vanlig blant smågrisprodusenter enn det var før.

– Det å vite hvordan dyrene har det, det er det som er dyrevelferd. Organene viser det. Varmebehandlinga under produksjonsprosessene gjør at fôret endrer litt struktur og blir litt kortere i kjeden. Felleskjøpet har stilt opp på møter og justert grovheten i fôret akkurat slik vi vil ha det, sier Olav.

Datteren skal overta
Olav Vold har sju ukers puljedrift og 48 purker i pulja. Han kjøper TN-70 småpurker av Ole Bjarne og Eli Gjerlaug Enger og drifter et kornareal på 2300 mål hvorav 875 er eget areal. Gården har også hatt en tredje fast ansatt. Det er ikke lenge til datteren Ingrid skal overta drifta. Hun jobber i Oslo, har en samboer fra en landsbruksslekt i Sandes. Ingrid deltar litt i drifta. Særlig under grising. Olav inseminerer med Duroc Fôr og leverer smågris til slaktegrisprodusenter lokalt. Gården har eget mølleanlegg og biofyr der de fyrer med halm. Det er tre hester på gården.

– Vi er nøye på utvelgelsen av småpurker. Er det noe galt, tar vi inn et nytt dyr. Purkene kommer inn i en avdeling for nye dyr.

Samarbeid og kunnskapsdeling
Olav understreker også viktigheten av samarbeid og kunnskapsdeling. Han har samarbeidet med flere rådgivere og eksperter for å få innspill og forbedringsforslag. Blant annet har han hatt rådgivere fra både Norge og Danmark som har hjulpet ham med å optimalisere driften og følge rutiner.

– Vi har hatt stor nytte av å få råd og tips fra eksperter, forteller Olav. De har hjulpet oss med alt fra dyrelogistikk til foringsrutiner. Blant annet kan jeg nevne Erik Jensen og Rolf Gunnar Husveg. Disse to endret på det meste vi hadde planlagt. Blant annet dyreflyten. De er flinke og vi er i dag glade for at de to var inne hos oss. Logistikken er nå så riktig som det er mulig å få det i husene våre. Her er det både nytt og gammelt. I det siste har vi brukt det danske selskapet Ø-vet, sier Olav.

Se forøvrig egen sak om det nye selskapet som er stiftet i Norge med delt eierskap mellom Ø-vet og NLR.

Systematisk arbeid
En viktig del av Olav og Hannes suksess er som sagt systematiske arbeid. De har en fast plan for alt som skjer på gården, og denne planen følges til punkt og prikke. Dette gjelder spesielt grising og inseminering.

– Vi har en grisingsplan som henger på kjøkkenet, sier Olav. Denne planen ble laget for ti år siden i samarbeid med en rådgiver, og vi følger den til punkt og prikke. Den følger grisinger, når vi skal bedekke og vaksinere etc. Alt står på den. Planen sikrer at vi har kontroll på alt som skjer. Den er en del av vårt «lean» i grisehuset her, forteller Olav.

Feriene for gårdbrukerne på Gaustad blir bestemt etter denne planen. Når SVIN er på besøk, forteller Olav at de starter grising denne ettermiddagen.

Han forklarer at de begynner å brunststimulere purkene når de er fire måneder.

– Vi flytter dem slik at det skal passe med bedekning. Vi har allerede flyttet purkene tre ganger før bedekning. Da kommer de i brunst. Vi bruker fiskemjøl, druesukker og litt ekstra med fôr for å flushe opp purkene. Når de nærmer seg brunst, lar vi rånen komme. Purkene går inn i sjølfangerbåser. Det går bra med systemet vårt, men det er en del flytting for å framprovosere brunst.

Olav Volds medarbeider Aivars Tolis får mesteparten av æren for de gode resultatene i fjøset.

Lederskap og delegering
Olav mener han også er flink til å delegere ansvar. Han har en driftsleder som har ansvar for daglig drift.

– Det er vesentlig å ha flinke folk som tar ansvar, sier Olav.

Og han fortsetter:

– Jeg har en driftsleder som gjør en fantastisk jobb, og det gjør at jeg kan fokusere på å forbedre gården. Under grising er de som regel tre-fire som deltar.

– Vi snakker om 7-800 grisunger. Det blir produsert 5400 grisunger her på ett år, sier Olav.

Antall avvente har gått ned fra 36,8 til 36,6. Vi spør som vi gjorde i fjor hva som skal til for å krype opp mot 40.

– Jeg tror svaret da vil være flere ammepurker. Vi bruker nesten ikke ammepurker. Kanskje bare ei. Vi bedriver kullutjevning. Her er det over 17 levendefødte. Det er ikke alle purkene som har 18 spener. Hadde de hatt 20 hadde jeg blitt glad, ler Olav.

Olav er usikker på om det er ønskelig med 40, men han tror kanskje ikke det stopper.

– Utviklinga går den. Vi må jo kunne si det at TN70-purka er et bra dyr, spør Olav og henvender seg til Aivars. Aivars nikker og er enig.

Økonomisk forvaltning
God økonomisk forvaltning er også en del av Olavs suksess. Han har investert i nødvendig utstyr og teknologi for å sikre effektiv drift, samtidig som han har kontroll på kostnadene.

– Vi har gjort store investeringer i gården, men vi har alltid hatt fokus på å få mest mulig ut av hver krone, forklarer Olav.

– Dette har gjort at vi kan holde kostnadene nede og samtidig øke produksjonen, fortsetter han.

Til slutt er motivasjon og arbeidsglede kanskje den viktigste delen av suksessen. Olav er lidenskapelig opptatt av arbeidet sitt, og dette smitter over på medarbeiderne hans.

– Jeg elsker jobben min, og det tror jeg er en viktig del av suksessen, sier Olav.