Svinepest, tørke, kjøttpris, kinesere og vegetarianere

Vi er på Alkvetterns herregård øst i Värmland. Her holder Elisabeth og Ingemar Olsson til. Ingemar er leder for Sveriges Grisföretagare, men Elisabeth er sjef i grisehuset. Gården med 6000 daa jord under plogen (inkl. leid jord) har tidligere vært nav i en purkering. Men nå har de bygd egen fødeavdeling samt slaktegrisavdelinger. Besetningen er på 400 purker, det er to ukers puljesystem der annenhver pulje selges som smågris, mens øvrige puljer fôres fram på gården. 

Ukentlige møter om svinepest
Bortsett fra i onner og helger er Ingemar veldig ofte borte fra gården. Vi møter han en søndag i oktober. Da har han jagd elg på formiddagen, men har satt av tid til Svin etter jakta. I seks år har Ingemar ledet Sveriges Grisföretagare.

– Verden og Sverige har blitt anner­ledes på disse seks årene, og jobben som leder er mer krevende, sier Ingemar. I øyeblikket er svinepesten som truer kanskje viktigste enkeltsak. Hver uke er Ingemar med på et telefonmøte om dette. På møtet deltar veterinærmyndigheter, Jordbruksverket og også noen ganger tollmyndighetene. Det skjer en oppdatering om status ute i Europa, og tiltak i Sverige. 

– Vi har satt opp informasjon på alle grenseoverganger. Det er også informasjon om svinepest i naboland for eksempel på fergekaier i Polen. Og nå lager vi informasjonsplakater som skal ligge på vår hjemmeside. Disse kan svineprodusenter trykke opp selv og henge opp på rasteplasser rundt omkring i landet, forklarer Olsson. Hovedutfordringen er trolig at lastebileiere/turister m.m. kjører noen timer inn i landet og kanskje tar en matrast. Matavfall de så kaster kan spres til villsvin. En liten kjøttbit kan være nok. 

Skyter 100 villsvin sjøl
Villsvinbestanden i vårt naboland bare vokser og vokser og nærmer seg en halv million individer. På egen gård to mil nord for E18 skyter Ingemar årlig rundt 100 villsvin. I åraksis er det jegerforeninger i nabolaget som fritt kan skyte dyr og beholde kjøttet mot at de rapporterer til Olsson.

– Villsvinjakt er nattejakt, og det er nesten ingen i Sverige som får betalt for slik jakt lenger, opplyser Olsson. For å slippe skade i kornåkre sår han viltåkre i skogkanter og på småteiger som bare har til formål å holde villsvina unna hovedåkrene. På disse teigene jaktes det ikke slik at villsvin holder seg her. Hva som dyrkes på gården har Olsson også endret på grunn av villsvin. Åkerbønner har de helt kuttet ut, da villsvin gjør stor skade og lett kan gjemme seg i slik åker. Men ulven er den beste villsvinjegeren hos Olsson.

– Vi har mye ulv i vårt område, og de tar villsvinunger. Det ser faktisk ut som ulven foretrekker villsvinflesk til middag framfor elgbiff, sier Olsson og viser oss et kart på sin mobiltelefon. Der kan vi se at det bare denne søndagen er tre radiomerka ulver som lurer i Alkvetterns skoger.

Tørkekrise og lav smågrispris
Årets tørkesommer rammer svineproduksjon i nabolandet svært hardt. I Sverige lager flertallet av gårdene eget kraftfôr, men i år har nesten ingen nok korn. For første gang må Sverige som land importere korn, og prisen har doblet seg siste år. Prisen på import bygg inkl. transport er nå ca. 2,60 SEK, opplyser Olsson.

Det er nesten norsk byggpris. Selv fikk Olsson en snittsavling på 210 kg/korn per dekar i år. I et normalår får han 550 til 600 kg korn. Med høy kornpris skulle en tro svenske kornprodusenter tjener bra til tross for tørkeår, men nesten alle svenske kornprodusenter sikrer seg ved å selge ca. halv normalavling før sesongen. Slik sett har de ikke noe mer å selge, og det er kornhandlerne som sitter med gevinsten dette tørkeåret. Men noen har ikke sikret seg og tjener bra. For en del slaktegrisprodusenter (med egen fôrproduksjon) lønner det seg faktisk å la fjøset stå tomt denne vinteren. I stedet selger de kornet sitt. Det presser smågrisprisene. I Danmark er prisen på smågriser nå ned mot 300 NOK. I Sverige er den foreløpig nesten det dobbelte, men den er på vei ned. Og med høy fôr­priser og lav smågrispris har mange svineprodusenter en tøff vinter i vente. I snitt er det regnet ut at årets tørkesommer gir hver svenske svineprodusent et tap på mer enn 1 million kroner. Men det er grovfôrprodusenter som prioriteres med krisepakker.

Matvarekjeder og 30 avvente
For øvrig har Sveriges Grisföretagare hatt fokus på spesielt tre saker de siste årene.

– Det første er å løfte produksjonen og konkurransekraften. Vi har som mål at en smågris/kombinert produsent skal klare 30 avvente, samt å produsere smågrisen for 550 SEK (500 NOK). Her har vi med oss rådgivningstjensten og fôrprodusentene. Men også myndighetene kan hjelpe oss med konkurransekraft, sier Olsson. SPF-produksjon er derimot ikke en del av denne strategien. I Sverige er det bare ved nybygging at enkelte vurderer SPF. Det andre som er minst like viktig er å jobbe mot matvarekjedene og den svenske forbrukeren. Her har skjedd en endring. Svenske forbrukere foretrekker nå svensk kjøtt. Kjøttet merket som svensk i butikkene har et fortrinn, og kjedene har de siste årene betalt en merpris for svensk kjøtt. Men i dag har merprisen nesten forsvunnet.

– Vi må hele tiden jobbe for å løfte prisen på svensk kjøtt i butikken. Nå prøver vi å få matvarekjedene til å forstå at de må betale noe mer for kjøttet for å redde svensk kjøttproduksjon gjennom årets krise, forklarer Olsson. Ellers er det ikke mest dansk, men tysk kjøtt som importeres til Sverige.

– I butikkene selges hovedsakelig svensk kjøtt, men importert kjøtt kommer inn med kampanjer. På svenske restauranter er derimot 80 prosent av kjøttet importert, opplyser Olsson. Selv er han med på et prosjekt med sine slaktegriser nettopp til restaurantnæringen.

Ingemar og Elisabeth Olsson på vei inn i grisehuset på Alkvetterns herregård. Ingemar er
leder for Sveriges Grisföretagare, mens Elisabeth er sjef i grisehuset.

Eksport til Kina
Det tredje fokusområdet de siste årene er eksport. Selv om Sverige ikke produserer mer enn ca. 75 prosent av eget svinekjøttforbruk, trenger de en eksportkanal for spesielle styknings­deler. Slike stykningsdeler blir også bedre betalt på eksport enn ved bruk i Sverige. Og svensk kjøtt har premiumstempel på eksportmarkedet.

– Sammen med svenske myndighetene har vi fått åpnet for eksport til Kina til bra priser. Dette gjelder for eksempel grisehaler og labber, forklarer Olsson, som selv var i Kina i fjor. Og Sverige har hatt besøk fra Kina. Neste år kommer et nytt storbesøk fra svinelandet
i øst.

Kjøttforbruket to prosent ned
Et forhold som uroer er at kjøttforbruket de siste to årene har gått ned med to prosent årlig. – Andelen svensk kjøtt av forbruket øker, mens totalen og det Sverige importerer går ned. Sammen med Danmark har vi nå søkt om et EU-prosjekt på en kampanje som viser viktigheten av å ha kjøtt i ernæringen, opplyser Olsson. Det er en generell europeisk trend blant ungdom å ikke spise kjøtt som uroer.

– Samtidig må vi holde på vår høye standard på kjøttproduksjon for fortsatt å få forbrukeren til å foretrekke svensk kjøtt, sier Olsson.

MRSA og PRRS gir utfordringer
To andre hete poteter for svenske svineprodusenter og myndigheter er hva de skal gjør med MRSA og antibiotikaresistens, pluss konsekvensen av at EU trolig nå innfører regler om fri livdyrflyt mellom EU-landene. Når det gjelder det siste, vil Sverige og svenske svineprodusenter jobbe hardt for å få unntak. Dette er viktig for å holde landet fritt for sykdommen PRRS. Den finnes i mange danske besetninger, og vil komme til Sverige med fri dyreflyt.

– Vi har regnet ut at PRRS gir et tap på 4000 SEK per purke og år i produksjon. Tapet fordeles både på smågris og slaktegrisprodusenter. Det er derfor uhyre viktig å holde oss fri fra denne sykdommen. Vi har kontroll med livdyrhandel, men med fri dyreflyt frykter vi at slaktegrisprodusenter fristes til å kjøpe rimelig smågriser i Danmark, sier Olsson.

Kjøpte gård for 6,6 millioner
Hverken Elisabeth eller Ingemar er fra Alkvetterns herrgård. Hun er fra Arvika, og har slekt i Mjøsområdet i Norge (Blakstadslekt). Ingemar kommer fra Blekinge i sør.

– Rett før EU-avstemningen i Sverige i 1994 fantes mange storgårder på salg. Det var en veldig pessimisme i jordbruket. Myndighetene ville avregulere all støtte til jordbruket hvis landet ikke kom inn i EU. Men vi ønsket likevel å kjøpe en større gård, og fikk tilslag på Alkvetterns Herrgård for 6,6 millioner SEK, forteller Ingemar Olsson. Riktignok var jord- og skogbruksareal den gang en fjerdedel av i dag. Men i ettertid traff Olsson perfekt med sin timing av gårdskjøp. I familien finnes også to sønner som begge er interessert i gården og landbruk. Og med inntekter fra skogen klarer familien Olsson seg gjennom gårdens verste år siden de tok over i 1994.