SPF og Norsvin Duroc den klare vinneren

Olav Eik-nes, adm. direktør Norsvin

De siste fem årene har antall beregna avvente steget med 2,5 griser. Og hvis vi ser 10 år bakover er forbedringen på nær fem flere avvente griser per årspurke. Dette skyldes at kullstørrelsen har økt, og at dødeligheten hos spedgris fram til avvenning er redusert. 

Økt overlevelse er en viktig dyrevelferdsindikator i Norsvin og Topigs Norsvins avlsarbeid. Det er derfor gledelig at vår vektlegging av moregenskaper og overlevelse i avlsarbeidet, sammen med utvikling av nye fôrtyper, bedre dyrehelse og faglig dyktighet hos svineprodusentene, har bidratt til denne positive ­utviklingen.

Reproduksjonsegenskapene er med de viktigste parametere for effektivitets­utvikling målt som antall smågris per årspurke. At grisingsprosenten øker er en svært positiv utvikling, og en viktig indikator på faglig dyktighet hos den enkelte svineprodusent. Den er også et tegn på at purkene klarer å kombinere gode fruktbarhetsresultater og stor reproduksjonsevne. Disse egenskapene er viktige, og inngår derfor med større og større vekt i Norsvin og Topigs Norsvins avls­arbeid. 

Resultatene i Ingris viser også økt overlevelse, bedre fôreffektivitet og stabil ­daglig tilvekst i smågrisperioden. Her er SPF-smågrisene vinnere med betydelig bedre resultater for alle nøkkeltall sammenlignet med konvensjonell gris. I tillegg til den store økonomiske gevinsten dette gir for smågrisprodusenten, så er dette også svært viktig for dyrevelferden i denne delen av produksjonen. Det dokumenterer betydningen av hvor viktig det er å satse og lykkes med SPF i norsk ­svineproduksjonen. Potensialet for ytterligere bedring er stort. 

For slaktegris viser resultatene økt tilvekst og redusert dødelighet. I lys av de siste års debatt om helse og dyrevelferd i slaktegrisproduksjonen er det svært gledelig at vi ser redusert dødelighet. Også i slaktegrisproduksjonen viser resultatene store forskjeller mellom SPF-slaktegris og slaktegris med ­konvensjonell helsestatus. Ikke bare for produksjonsresultatene, men også for dødelighet og sykdomsanmerkninger som lunge- og brysthinnebetennelse er SPF-grisen en klar vinner. 

Videre viser Ingris statistikken at TN 70- mor og duroc far til slaktegrisen gir de beste produksjonsresultatene. Dette er i tråd med resultatene fra et nylig utført rasesammenligningsforsøk mellom Norsvin Duroc og hampshire, der Norsvin Duroc gir kr 65 i økt dekningsbidrag per slaktegris. Resultatene viser at den store genetiske framgangen vi har sett i avlsarbeidet de siste årene også viser seg i stadig bedre produksjonsresultater i praksis. Det er også positivt å registrere at Norsvin Duroc tar en stadig større internasjonal posisjon i konkurranse med de beste farrasene i verden. Framover skal duroc som farrase utvikles ytterligere, både med tanke på lønnsomhet for produsent, men også for industri og for­bruker ved å tilby stadig bedre slakte- og kjøttkvalitet. Samtidig blir det spennende å se hva vi får ut av prosjektet Pig Brother som ble beskrevet i forrige nummer av Svin, der vi registrerer durocens atferd kontinuerlig i bingene på ­Norsvin test­stasjon for råner. Målet er å kunne ta inn atferdsegenskaper som halebiting og andre i avlsarbeidet.