Slik kan du bli straffet:

Hastevedtak
Vedtak uten forhåndsvarsel. Hvis det er viktig for dyrenes velferd, kan tilsynet pålegge dyreholderen å rette feil umiddelbart. Påpeking av plikt: Mattilsynets mildeste reaksjonsform. Ved bagatellmessig overtredelse av en klar regel og første gang dyreholderen bryter denne regelen. Tilsynet forteller dyreholderen hva som står i regelverket og at han/hun har plikt til å følge reglene.

Vedtak og varsel om vedtak
Mattilsynet vil kreve at dyreholder endrer noe ved dyreholdet sitt, må det fatte et formelt vedtak. Dette kalles ofte et pålegg. Det sendes vanligvis et varsel til dyreholderen om hva de har tenkt å bestemme. Det gis en frist til å si fra hvis man mener at vi vurderer saken feil, eller hvis man har andre viktige opplysninger. Hvis dyreholderen retter opp feilen innen fristen, kan tilsynet ofte avslutte saken uten å vedta noe pålegg.

Overtredelsesgebyr
Dyreholderen må betale et overtredelsesgebyr hvis man har brutt reglene for dyrevelferd uaktsomt eller med vilje. Størrelsen på gebyret henger sammen med hvor alvorlig saken er, om dyreholderen har tjent penger på bruddet, og om tilsynet har hatt store kostnader med saken.

Politianmeldelse
Produsenten får som regel ikke vite at en sak er politianmeldt før politiet tar kontakt for avhør. Aktivitetsnekt: Forbud mot å holde, eie, stelle og ha ansvar for dyr. Forbudet kan gjelde i en viss tid eller for all fremtid.

Tvangsmulkt
Dyreholderen må betale en mulkt som øker for hver dag som går uten at feil blir rettet. Dette gjør tilsynet hvis det er nødvendig for å tvinge dyreholderen til å følge reglene. Det er klagerett på alle vedtak som Mattilsynet fatter.

Klageretten kan brukes hvis du som dyreeier er uenig i det Mattilsynet har observert, vurdert eller bestemt.