Satser økologisk med grisemøkk

Bilde: Hvis slepeslanger må krysse en gårdsvei legger de den beskyttet av denne hjemmelagde slangebrua: Foto: Audun Flåtten

Vi er på Lefsrød gård ved Revetal i Re Kommune. Her har Audun Flåtten og Astrid Kristin Holm slaktegrisbesetning og fôrer fram 1400 griser i året. Samtidig har de økologisk kornproduksjon på 390 dekar. Alt areal er samlet innenfor rekkevidda til gjødselkummen og spres med slepeslanger.

– Skal en satse på et lignende areal korn tror jeg økologisk er en god løsning hvis en har tilgang på husdyrgjødsel. Da er det absolutt mulig å få gode avlinger, sier Flåtten. Vestfoldbonden har ikke funnet fram til noe fast vekstskifte, bortsett fra at det sås åkerbønner hvert 6 år.

– Ut over det ser jeg an ugrassituasjon og hvordan høsten blir før jeg bestemmer vekster. En glissen åkerbønneåker kan for eksempel gi kveke, og kvekesituasjonen er avgjørende for strategien, sier Flåtten. Det sås generelt mest vårkorn.

Vårrughvete og høstrughvete
I år ble det for eksempel sådd vårhvete, vårrughvete og havre. Men Flåtten har også prøvd høstrug, høstrughvete og høstspelt, og kan tenke seg å prøve høstraps. I tillegg er det litt eng (ca 15 dekar) i omløpet. All husdyrgjødsla spres om våren, enten i stubb før pløying, eller i voksende åker. 

– Jeg pluss og en nabo har slepeslangeutstyr sammen. Naboen bruker den til biogjødsel, og vi sprer omtrent 1400 kubikk hver. Før leide jeg inn spredning. Eget utstyr gjør at vi kan spre gjødsel den dagen som passer best og gjerne før et regnvær. Gjødsla er gull verdt for en økobonde, og må spres jevnt og utnyttes optimalt, sier Flåtten. Normalt spres ca. 4-4.5 tonn/daa i stubbåker som pløyes ned straks, eller ca. 3-3,5 tonn hvis det er en voksende åker. Åkerbønner får ikke noe gjødsel.

Utfordringen er ugras
Utfordringen med økologisk korn er å unngå ugras, særlig kveke, i tillegg til å ta gode avlinger. Her er en sammenheng. En må få opp en åker som dekker godt mot ugras. 

– Hvis ugrassituasjon blir for ille tar vi et år grønngjødsling, men det er nødsituasjon. I snitt har jeg hatt ca. fem prosent av arealet i grønngjødsling, opplyser Flåtten. Han har drevet økologisk siden 2009. Den normale strategien ved mye kveke er sein såing etter gjentatt skålharving og utarming av kveka. Sein såing betyr satsing på seksradsbygg, eller en tidlig havresort. Flåtten bruker i år sortene Mirakel vårhvete, Odal Havre, Nilex og GK Idus vårrughvete pluss Vertigo åkerbønner. Utvikling og foredling av sorter som passer til økologisk produksjon har et stort potensial, mener Flåtten.

– Det optimale er stråstive sorter som tåler gjødsling uten å gi legde, som samtidig dekker godt mot ugras pluss har god sjukdomsresistens. Det er ikke mange sorter som gir i pose og sekk, men signalet tror jeg sortsutviklerne har fanget opp. Jeg håper vi får tilgang til enda bedre sorter i framtida, sier Flåtten.

Biogjødsel som økogjødsel?
Flåtten er i et område der flertallet som har gjødselkum lever gjødsla til Greve Biogass og får biogjødsel i retur. 

– Biogjødsel fra Greve er ikke godkjent til økologisk, men den kan bli det, tror Flåtten. Da kunne en fått mer skreddsydd gjødsel i retur til kornproduksjon. Biogjødsel godkjent til økologisk korn hadde trolig også løftet hele Vestfold som økofylke. Men i mellomtiden finnes det kanskje noe en kan tilsette grisegjødsla for å få mer optimal virkning og mindre nitrogentap, under Flåtten.

Horsch, GPS og Kvick-Finn
Skal en satse økologisk kan en ikke slurve med jordarbeidinga. Flåtten starter gjerne med å kjøre en  beitepusser etter tresking.  Det kan også skålharves om høsten ved tørre forhold. Pløying skjer med plog som både har forplog og rulleskjær. Og ei god skålharv pluss ei ugrasharv er viktig for en økobonde, sier Flåtten. I år prøver han dessuten Kvick-Finn. Det er ei roterende harv som river opp kveka og legger den på toppen til uttørring. Fire-fem dager med finvær gjør deretter ugrasjobben.  Såmaskin er et kapitel for seg, og få økobønder har trolig større kapasitet enn Flåtten her. Han fikk tak i en rimelig eldre fire meter brei luftassistert Horsch såmaskin. 

– Den har ikke gjødselkasse, men det trenger vi jo ikke. Såkassa tar bortimot to tonn slik at alt såkorn for hvert skifte fylles opp en gang. Dermed har jeg veldig kapasitet på såing, sier Flåtten. Og vendeteigen sås alltid til slutt.  Tidligere gikk Audun med målebånd langs jordekanten mens faren Per kjørte et markeringsdrag 20 meter inn på jordet.  Nå skjer samme operasjon med GPS i traktoren.