Publisert: 07.05.2017 Oppdatert: 07.08.2018

Stikkord:

Optimisme i Sverige

Svenske svineprodusenter har blitt et slags referanse for bærekraftig europeisk svineproduksjon. De får stabil merbetaling for kjøttet, og etter nesten 10 års pause bygges det igjen grisehus i nabolandet. 


Av Erling Mysen
Bilde: Hvem som ble best på gris i Sverige for 2016 avsløres med prisutdeling i en av pausene under årsmøtet. I klassen smågrisproduksjon vant Anna og Ørjan Bertilsson fra arrangørklubben Halland i år igjen med 30,8 avvente. 

Sveriges Grisföretagare avholdt nylig årsmøte i Halland sør i Sverige. Årsmøtet er i seg selv svært annerledes enn hva vi er vant til. Det var for eksempel kun 17 frammøtte utsendinger til møtet.  Selve møtet med valg tar bare et par timer, og er åpent for alle. Og resten av årsmøtedagen er avsatt til et åpent faglig program. Årets møte og fagprogram samlet cirka 200 deltakere eller mer enn 10 ganger antall delegater.

Ser til Sverige
Lederen i Sveriges Grisföretagare, svineprodusent Ingemar Olsson i Värmland, holdt en kort oppsummering om virksomheten i 2016. Han pekte på at hele Europa nå ser til Sverige og svensk svineproduksjon. Landets lave antibiotikaforbruk og gode dyrevelferd har stort fokus i presse og blant politikere. Mange utenlandske delegasjoner har siste år besøkt Sverige for å lære om deres svineproduksjon.  Svenske forbrukere er villige til å betale ekstra for å få svensk kjøtt, pluss at markeder i utlandet også åpnes opp. Prisen på svinekjøtt i Sverige er nå ca. 17 SEK per kilo, eller to kroner mer enn hva danske svineprodusenter får. Smågrisprisen er ca. 700 SEK. Og dette er bra når kraftfôret koster det halve av i Norge. For øvrig klager heller ikke danske svineprodusenter nå på prisene.

Falskt flagg
Men ikke alt kjøtt solgt som svensk i Sverige er faktisk svensk. Svineprodusentene er med på å ta stikkprøver, og sender dem til England for spesialanalyser. Resultatene viser hvor i Sverige eller utlandet kjøttet kommer fra. Maten grisen har spist og vannet den har drukket setter unike spor.  Og mer fare truer rett på andre siden av Østersjøen og Kattegat. Både Afrikansk svinepest, PED og MRSA har gjort at smittebeskyttelsen på svenske gårder må tas mer alvorlig. Og siste året har fokus på smittebeskyttelse fått et løft. Utenlandske arbeidstagere kan for eksempel ikke ta med seg mat fra hjemlandet til svenske gårder.  Og en må passe på at MRSA- smitte ikke kommer inn med utenlandske ansatte. På årsmøtet var det et eget faglig innslag om MRSA situasjon i Sverige. Det man vet er at alle avls- og formeringsbesetninger er fri for MRSA, men ikke hvordan statusen er ellers blant griseprodusentene.  Det ble referert til situasjonen både i Norge og Finland. I Finland er det faktisk nå mest vanlig at grisen har MRSA smitte. Men til forskjell fra Sverige har trolig finnene fått dette fra Danmark via avlsmaterialet.

To store aktører
Årsmøtets to timer inneholder også debatt slik vi er vant til. En effektiv ordfører sørger for at både avstemminger og debatt går lynraskt. Men ledelsen fikk spørsmål om ikke organisasjonen kunne jobbe for en mer åpen prising av svinekjøtt. Svenskene har ikke noe samvirke eller Nortura med åpne prisnoteringer. Den enkelte produsent må i stor grad selv forhandle seg fram til priser og vilkår på egenhånd. Det er to store aktører blant slakteriene, finske HK Scan og danske KSL Ugglarps. Disse har begge 35-40 prosent markedsandel, men ingen åpen prisnotering. 

Et annet forhold som ble tatt opp var det svenske mattilsynets kontroller på svenske svinegårder.  Utfordringen er at praksis for hvordan dette gjøres og hva det gis anmerkning for varierer fra landsdel til landsdel.  Men Olsson og styret i svenske svineprodusenter har dialog med tilsynet, og har tro på at kontroller og tolkning av regelverk blir mer ensartet framover.

Hampshire eller duroc?

Mens alle svineprodusenter i Norge nå kan bruke norsk duroc som farrase, er hampshire fortsatt den dominerende farrasen på gris i Sverige. Tre av fire svenske purker blir inseminert med hampshire. Norsk duroc har i dag resten av markedet. Men svenskene kan nå også velge dansk duroc. Det knyttes derfor stor spenning til hva som vil bli situasjon framover. Årsaken til at hampshire holder skansen er den høye kjøttprosenten. Kjøttprosent er noe lett målbart som slaktegrisprodusentene har stort fokus på. Men trolig vil andre egenskaper, for eksempel fôreffektivitet,  bli mer målbare og vektlagt framover.