Økt søkelys på dyrevelferd for svin

Svin nr. 3 – 2023

I 2016 avsa Høyesterett to dommer som skjerpet straffansvaret for brudd på dyrevelferdsloven. I den ene dommen (HR-2016-285-A) ble en bonde, som på grunn av psykisk knekk sluttet å fôre og stelle sine storfe slik at dyrene sultet og tørstet i hjel, dømt til ubetinget fengsel i ett år og åtte måneder.

I den andre dommen (HR-2016-295-A) ble en hundeeier dømt til 90 dager ubetinget fengsel for ulovlig avliving av en hund. Deretter har også media, som den fjerde statsmakt, satt ytterligere søkelys på dyrevelferd, noe som har medført mer kontroll og flere sanksjoner mot dyreholdere.

Dyrevernaksjonist gikk «undercover»
Den 19.06.2019 ble «Griseindustriens hemmelig­heter» vist i programmet Brennpunkt på NRK. Dokumentaren tok for seg kritikkverdige forhold hos svineprodusenter og slakterier i Norge. Video- og billedmaterialet var frambrakt av en dyrevern­aksjonist som hadde gått «undercover», som ansatt hos norske svinebønder. Der hadde vedkommende benyttet skjult kamera. Dette var en medvirkende årsak til at Mattilsynet i 2021 og 2022 gjennomførte en såkalt tilsynskampanje ved å foreta inspeksjoner
i en rekke svinebesetninger. Inspeksjonene avdekket et stort omfang av regelbrudd, men ingen så alvorlige at Mattilsynet fant grunn til å gå til politianmeldelse. 

Offentliggjorde 10 navn
Imidlertid har media fulgt opp forholdene ytterligere, og Smaalenenes Avis i indre Østfold har valgt å offentliggjøre navnene på 10 svinebønder som har brutt regler for dyrevelferd i varierende grad. Samtidig har dyrevernaktivister i de senere årene gjentatte ganger tatt seg inn i svinebesetninger om natten for å lete etter brudd på dyrevelferdsloven som aktivistene så har politianmeldt. Det har medført reaksjoner innad i bransjen. Jevnt over har man ansett medias offentliggjøring av svinebønder med fullt navn som egnet til å foranledige uforholdsmessig fordømmelse av dem det gjelder. Dyrevernaktivistenes tiltak med å ta seg inn i svinebesetninger er dessuten ulovlig.

Svinebønder under press
Lovgivers og domstolers skjerping av straffansvaret for brudd på dyrevelferdsloven kombinert med dyrevernaktivistenes tiltak og medias interesse og offentliggjøring har satt svinebønder under press. Det er Mattilsynet som har kontrollmyndighet og sanksjonsmuligheter ved brudd på dyrevelferds­loven. Sanksjonsmulighetene har et bredt spekter. De spenner fra veiledning, vedtak med pålegg om tiltak, hastevedtak med pålegg om tiltak, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, pålegg om avvikling av dyrehold til politianmeldelse for ileggelse av straff. Mattilsynet skal ha kompetanse og objektivitet i sitt arbeid. Det er derfor en uting at aktivister med politisk agenda, og med målsetning om avvikling av norsk husdyrhold, påtar seg en rolle som «ulovlige» kontrollører ved siden av Mattilsynet, for deretter å inngi politianmeldelser for å få igangsatt strafferettslig forfølgning av svinebønder uten først å involvere Mattilsynet med dets myndighet og kompetanse. 

Offentliggjøring er uvanlig
Likeså er medias dekning problematisk ved at medias bruk av materiale fra dyrevernaktivistene kan gi en uforholdsmessig og ubalansert framstilling. Den siste tids offentliggjøring er uvanlig og noe man ikke tidligere har sett i slike saker. Foruten å sette på lås på dører inn til grisehusene er mitt råd til svinebønder som blir utsatt for ulovligheter fra aktivister å gå til politianmeldelse. Videre er mitt råd til svinebønder som har blitt utsatt for full offentliggjøring med navn å vurdere å klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på Vær Varsom-­plakaten. I plakatens punkt 4.7 framgår at pressen skal være «varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold». Mye taler for at Smaalenenes Avis har overtrådt dette punktet i gjeldende etiske regelverk, og derfor bør sanksjoneres.

Mauritz Aarskog advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS.