Publisert: 29.05.2020 Oppdatert: 29.05.2020

Stikkord:

Ingris 2019

Ny rekord – 27,9 avvente

Effektiviteten til norske purker når nye høyder. Antall beregna avvente per årspurke stiger med 0,8 til 27,9. Både flere kull per årspurke og økt antall avvente per kull bidrar til den store framgangen. 


Solveig Kongsrud, Norsvin 

Figurer og tabeller for denne artikkelen finner du i bladet Svin nr. 4-2020.

For første gang er det besetninger som passerer 35 avvente per årspurke. 

Antall besetninger med purker i Ingris i 2019 er 332, nesten det det samme som året før. Ingris har data for nær 75 prosent av alle avlspurker i Norge. I 2019 var 15,8 prosent av purkene i Ingris fra besetninger med SPF-helsestatus. 

Flere avvente per årspurkeNorske purkebesetninger har hatt en fenomenal effektivitetsutvikling de senere årene. Utviklingen skyter virkelig fart fra 2014, når innfasingen av den nye TN70 hybridpurka starter. Utskiftingen av purker var i prinsippet ferdig for et par år siden, slik at vi hadde forventet at effektivitetsutviklingen skulle flate noe ut. Der tok vi feil. Framgangen er nesten historisk høy siste år. Med 0,8 flere beregna avvente per årspurke ender gjennomsnittet til 27,9 i 2019. Den beste fjerdedelen av besetningene har 30,8 beregna avvente. De ti beste har 34,1 avvente per purke, og den beste besetningen har 35,5 beregna avvente per årspurke.

Dette er de beste resultatene vi noen gang har sett hos norske purker. Den store framgangen skyldes nok flere ting. I fjor ble det gjennomført en utkjøpsordning for purker for å ta ned antall purker og besetninger. Dette kan ha bidratt til en opprensing, slik at de som er igjen er relativt bedre besetninger. Vi må heller ikke glemme at det kontinuerlige avlsarbeidet gjør at purkene hele tiden blir bedre. Fôrfirmaene jobber også løpende for å sikre at fôret og fôringa er tilpasset den høye effektiviteten. Og ikke minst blir svineprodusentene stadig flinkere og mer profesjonelle.

Økt grisingsprosent
Grisingsprosenten gjør et kraftig byks oppover i 2019, og øker med 1,5 prosentpoeng til 84,2. Totalt er grisingsprosenten forbedret med nesten fire prosentpoeng de siste fem årene. Drektighetsprosenten stiger til 85,7 siste år. Hos den beste fjerdedelen av besetningene er grisingsprosenten 89 siste år. Når tilslaget på bedekningene øker, påvirkes samtidig resultatene for antall tomdagen per kull og kull per årspurke positivt. I gjennomsnitt er det 17,2 tomdager per kull og 2,20 kull per årspurke i 2019.

Større kull
Kullstørrelsen fortsetter å øke, og både antall levendefødte og avvente per kull steg med 0,4 siste år. I gjennomsnitt er det 14,5 levendefødte per kull og 12,7 avvente per kull i 2019. Antall dødfødte per kull er stabilt på 1,1. Tap av spedgris i dieperioden stiger dessverre med 0,2 til 12,7 prosent siste året. Denne trenden må vi jobbe for å få snudd igjen. Ser vi på utviklingen over noen år har vi hatt en stor reduksjon i dødeligheten, og tilsvarende økning i overlevelsen, hos spedgris fram til avvenning. I 2013 var spedgristapet på 15 prosent, i 2017 var vi nede på 12,4 prosent og nå 12,7. Denne reduksjonen i dødelighet skjer i samme periode som kullstørrelsen øker.

Mer strekk i laget
Når vi deler inn besetningene i tredjedeler etter antall beregna avvente per årspurke så er det framgang for alle grupper. Men vi ser at forskjellen mellom den beste og dårligste tredjedelen øker. Forskjellen mellom de beste og de dårligste blir dermed større og større for hvert år. I 2019 har den beste tredjedelen 30,4 beregna avvente, mens den dårligste tredjedelen ender på 23,6 avvente per purke. Dette gir en forskjell mellom de to gruppene på 6,8 griser per årspurke i 2019. Tilsvarende forskjell i 2018 var 6,1 avvente per årspurke. 

Regionale forskjeller
Beregningene for 2019 er gjort med de gamle fylkesgrensene. Oppland er beste fylke med 29,3 beregna avvente per årspurke. Deretter følger Hordaland og Nordland med 28,4 beregna avvente. Når besetningene deles etter slakteritilknytning, finner vi best resultater hos de som tilhører Nortura Nord med 28,3 beregna avvente. Like etter følger Nortura Øst med 28,1 beregna avvente per årspurke. 

Best hos de store
Om vi deler inn besetningene etter antall årspurker er det klart bedre resultater i de større besetningene sammenliknet med de mindre. Besetningene som har 1 – 30 purker har i gjennomsnitt 25,5 beregna avvente, mens tilvarende tall for besetningene med mer enn 100 purker er 28,1. De større besetningene utmerker seg ved færre dødfødte, mindre tap av spedgris i dieperioden, høyere grisings­prosent, færre tomdager og flere kull per årspurke sammenliknet med de mindre.

Raseforskjeller
62 prosent av kullene som ble født i 2019 er etter TN70 purker (hybridpurke med landsvin mor og Z-linje far). Andelen kull etter TN70-purker har økt med ett prosentpoeng siden 2018. Det er 22 prosent kull etter landsvinpurker begge de to siste årene. Siste året er til sammen fem prosent av ­kullene etter purker i sik-sak-krysning.

Når vi ser på kullstørrelsen for ulike purkeraser kommer TN70-purka best ut med 15,0 levendefødte og 12,9 avvente per kull i gjennomsnitt. Både landsvinpurker og purker av andre rasekombinasjoner avvenner i gjennomsnitt 12,2 griser per kull.

Fordelingen av kull på kullrase for de vanligste rasekombinasjonene viser at 49,4 prosent av kullene som er født i 2019 er av rasekombinasjonen DDZL, som vil si at det er duroc far og TN70 mor. Andelen av denne rasekombinasjonen har økt med to prosentpoeng sammenliknet med 2018. Totalt har 60,2 prosent av alle fødte kull durocfar, og dette er en økning på 3,5 prosentpoeng i forhold til 2018. Hampshireråner er far til 11,6 prosent av kullene som er født i 2019, tilnærmet samme andel som året før. Andel kull med landsvin far har gått ned med nær 1,5 prosentpoeng til 13,1% i 2019. Andelen kull av andre ikke spesifiserte kullrasekombinasjoner går ned siste år. 

Når vi ser på kullresultatene for de ulike kullrasene finner vi igjen de samme trendene som når vi så på ­purkeraser hybridpurker. Både TN70 og sikk-sakk krysninger har større kull enn renrasa purker. Vi ser også at hybridpurkene avvenner flest griser i kull der det er en tredjerase som far. I slike kull får vi maksimal krysningsfrodighet, noe som blant annet gir store kull med robuste griser og god overlevelse. I 2019 har TN70-purka 12,9 avvente per kull i både kull med hampshire- og durocfar. Kull med landsvin far har 0,6 færre avvente enn tre-rasekullene. Hos sikk-sakk purker ser det ut til at rase på far til kullet har større betydning. I kull med hampshire­far avvennes en halv grisunge mindre enn der det er duroc far.  

Mer holdbare purker
Andelen førstekull går ned med ett prosentpoeng til 37 prosent i 2019. Samtidig ser vi at andelene av kull med kullnummer 3 til 7 øker noe. Brukstida hos purker som måles som kullnummer ved utrangering er stabil på 2,8 kull. TN70-purkene viser klart økt brukstid eller holdbarhet sammenliknet med de andre purkerasene. I 2019 er gjennomsnittlig kullnummer ved utrangering for TN70-purker 3,1 som er en økning på 0,3 fra året før. Antall levende fødte stiger fra første kull hvor det i gjennomsnitt er 13,3, og øker frem til fjerde kull hvor det 15,7 i snitt. Toppen for antall levendefødte for norske purker har flyttet seg fra tredje til fjerde kull i 2019.

Hva er beregna avvente per årspurke?

Besetninger med purker er rangert etter nøkkeltallet antall beregna avvente per årspurke. Dette nøkkeltallet gir et godt bilde av den totale produksjonen hos purkene, da det inkluderer både ferdig avvente griser og verdier som er bygd opp i perioden i form av diende spedgriser og drektighetsdager. 

I Ingris har en avvent gris en beregnet økonomisk verdi basert både på standard verdier av et liv og vekt ved avvenning. Antall diende griser, vekt på diende griser og antall drektighetsdager har også en standard økonomisk verdi. Forskjeller i samlet verdi av drektighetsdager og diende griser ved start og slutt blir omregnet til antall beregna avvente.

En del ganger kan det være ganske stor forskjell i antall drektighetsdager og diende griser i besetningen ved starten og slutten av en periode (året). Spesielt der besetninger er under oppbygning eller nedbygging kan dette få ganske stor betydning. Men stabilt drevne besetninger kan også påvirkes noe avhengig av hvor i puljesyklusen en er ved årsskiftet. Denne forskjellen vil påvirke antall beregna avvente. Er det flere diende griser og drektighetsdager på slutten enn starten av året gir dette pluss i antall beregna avvente, mens der det er en nedgang bidrar det til en reduksjon i antall beregna avvente griser.

Hos Cathrine Nesvik og Nils Terkelsen, Grimstad, som har nest beste purke­besetning i 2019, er det mange flere diende griser på ved slutten av 2019 enn starten av året. Dette bidrar til flere beregna avvente enn det som framkommer i form av antall avvente per kull og kull per årspurke.