Ny forskrift krever mer av dyreholdere

Hva er så nytt? Mye videreføres fra den gamle forskriften, men mye er nytt.

Viktige endringer i regelverket er:

// Det innføres karenstid for flytting av storfe, svin og lamadyr. 

// Dyreholdere får større ansvar for forebyggende helsearbeid. Viktige stikkord her er skriftlig smittevernplan, særskilte hygienekrav i næringsrettede dyrehold og kompetansekrav.

// Forbud mot flytting av hunndyr av sau videreføres og utvides til å også gjelde hunndyr av geit. Forbud mot flytting av småfe over fylkesgrenser oppheves, og det blir laget større regioner som vil bidra til at det nå blir lettere å flytte hanndyr av småfe. Det åpnes også for livdyrsamarbeid på småfe under visse forutsetninger.

Hensikten med de nye reglene er å bevare den unikt gode statusen i norske dyrehold. Friske dyr betyr mindre bruk av antibiotika og mindre smitte mellom dyr og mennesker.

Nye veiledere
Myndighetene er ikke ferdige med en ny veileder til den nye forskriften som trådte i kraft 1. juli i sommer, men det jobbes fortløpende med dette. 

Det er store endringer på regelverk for flytting av småfe, og en har derfor prioritert å lage veiledningsmateriell til dette i første omgang. Dette skal være klart i god tid før høsten, når høysesongen for flytting av småfe begynner.

Myndighetene ønsker også å ha ferdig veiledningsmateriell for det som er nytt til sammenlignet med regelverket vi har hatt før, for eksempel bestemmelsene om smittevernplan, karenstid og krav til forebyggende helsearbeid i næringsretta dyrehold.

Kompetansekrav i 2020
De nye reglene gir et større ansvar til alle som jobber med produksjonsdyr. Det stilles krav om kompetanse, som blir gjeldende fra 1 januar 2020, og en skriftlig smittevernplan som er tilpasset det enkelte dyrehold.

Norsk dyrehelse veldig god, og slik ønsker Mattilsynet at det fortsatt skal være. Forebygging av sykdom framfor bekjempelse er derfor et viktig stikkord. Det er alltid mindre kostbart enn å bekjempe den, samtidig som det gir bedre dyrevelferd, et etisk forsvarlig dyrehold og bedre økonomiske muligheter for norsk landbruk.

Økt reiseaktivitet fører til at folk tar med seg bakterier og smittestoffer tilbake. Etterspørselen etter nye arter eller dyreraser øker, og tempoet på omsetning av dyr har økt. Alle disse faktorene bidrar til å øke smittepresset i norske dyrehold.