Publisert: 13.05.2018 Oppdatert: 13.08.2018

Nitrogen en stor utfordring

Det er fosfor som hittil har hatt fokus når det gjelder husdyrgjødsel. Men innføring av makstak for tilført nitrogen som mineralgjødsel kan også skape problemer. 


På gris blir fosforet som nevnt en utfordring for de som har purker og knapt med spredeareal. For melkeprodusenter kan det bli en enda større utfordring. De får økte krav til spredeareal etter hvor høy avdråtten er. En besetning med 5000 liter i avdrått får moderat økning med landbruksdirektoratets krav, men i en besetning med 30 kyr og 10000 liter i avdrått øker spredearealkrav 41%,  eller fra 180 til 254 dekar (317 dekar med Miljødirektoratets krav). Dette er dramatisk i seg selv, men slik gjødselforskriften er utformet kan faktisk nitrogennormen gi husdyrprodusenter en kanskje like stor utfordring. Dette gjelder alle bruk der de tar store avlinger. Og det gjelder selv om du ikke har utfordringer med spredeareal.

Makstak på mengde tilført N
Gjødselforskriften legger til grunn at alle gårdsbruk som tilfører husdyrgjødsel uansett mengde får et maksimumstak med nitrogen de kan tilføre som mineralgjødsel. Dette maksimumstaket tar utgangspunkt i at du kan spre opp til 35 kilo total N per daa med husdyrgjødsel. Normal bløtgjødsel fra både ku og gris inneholder drøyt 3 kg totalnitrogen per tonn. I teorien kan du da maksimalt spre ca. 11 tonn husdyrgjødsel per dekar. Men her blir fosfornormen den praktiske begrensningen. Den betyr at du maksimalt kan spre 6-7 tonn bløtgjødsel av storfe, og litt mindre fra svin per dekar. 

Et eksempel
Vi har regnet på et eksempel: Du sprer 6 tonn husdyrgjødsel, og dette regnes som 19 kg nitrogen total N. (Men nitrogeneffekten på avling vil være ca.  halvparten av dette) Da sier regelen at du maksimalt kan spre halvparten av differansen opp til 35 kg som mineralgjødsel. I vårt tilfelle blir det maks 8 kg nitrogen i tillegg. (35kg totalt minus 19kg husdyrgjødsel= 16. og 16 dividert på 2 blir 8kg nitrogen med mineralgjødsel). Det vil i praksis bety en maksimumsgjødsling på ca. 17 kg nitrogen per dekar (halv virkning av total-N) med dagens gjødselplaner. Og du vil komme ut med samme maksgjødsling på nitrogen (17,5 kg) uansett mengde husdyrgjødsel du bruker.

De som tar store gras- eller også høsthveteavlinger gjødsler klart mer enn det i dag. 20 til 30 kg N per dekar er ikke uvanlig. Med ny gjødselforskrift vil dette ikke lenger være lov når du bruker husdyrgjødsel. Nitrogennormen i regelverket kan passe gårdsbruk hvor det generelt tas lave eller middels avlinger. Men dette vil ramme alle områder der de tar tre- fire slåtter eller avlinger over middels. I sum gjelder dette en stor del av landet. Vi kjenner heller ikke til andre land som har tilsvarende nitrogenregel.

 Vil ramme storfe/sau dobbelt
 – Slik gjødselforskriften er utformet vil vi få klart mindre avlinger, og dermed mindre matproduksjon i Norge, kommenterer Anders Rognlien i Yara. Og mjølkeprodusenter rammes egentlig dobbelt. Først får de økt krav til spredeareal. Dernest må de gjødsle mindre nitrogen. Dermed blir avlingene lavere, og de må kjøpe mer grovfor/kraftfôr for å kunne ha samme produksjon.  – Slik sett virker dette lite gjennomtenkt, kommenterer Rognlien. 

– Denne begrensningen i nitrogen vil helt klart bety lavere avlinger for mange. En eventuell fosfornorm lavere enn 3 kg/daa vil også redusere avlingene mange steder, kommenter Ragnhild Borchsenius i Norsk landbruksrådgivning,  og etterlyser en faglig begrunnelse for nitrogennormen.

– Vi jobber med gjødselforskriften nå og finner samme maksbegrensning som dere peker på. Dette er helt klart uheldig, kommenterer Bjørn Gimming, nestleder i Bondelaget, og den i styret i Bondelaget som følger arbeidet med gjødselforskrift tettest.

Nå står faktisk ikke forslaget til nitrogennorm i Miljødirektoratets krav, de det trolig regner at en strengere P-norm ikke gjør dette nødvendig. Slik sett kan en håpe det blir justeringer i endelig forslag.

Mindre høstspredning og dyrere jordleie
Ny gjødselforskrift betyr også enkelte andre endringer. Krav til gjødsellager er foreslått til 8 måneder som i dag. Men det blir ikke lenger lov å spre gjødsel etter 1. september. Unntaket er de som sår høstvekster (eks høsthvete). Da er datoen 15 september. Det kan også bli strengere krav til lagringsmetode for gjødsel.  På gårder med flere enn 2000 slaktegrisplasser eller 750 avlspurker (nav i purkering) skal det nyttes lagersystem eller teknikker som dokumenterer redusert utslipp ammoniakk (NH4) med minst 40% sammenliknet med utendørs bløtgjødsellager uten dekke. 

Men vi finner ingenting om gårder som tilpasser seg med gjødselkomposteringsanlegg. Et utslag av ny gjødselforskrift kan også bety dyrere jord og jordleie. Det har vi sett fra andre land. Det er husdyrtette områder som Jæren som trolig vil merke økt jordleiepris.

Dramatisk for Jæren
– Ny gjødselforskrift blir særlig dramatisk for Jæren og noen av øyene i Rogaland. Her må noen husdyrprodusenter ut, kommenterer Per Inge Egeland, leder i Norsvin Rogaland. 

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet har hatt i oppdrag fra departementene å vurdere forskriftsbestemmelser som gir bedre utnyttelse av husdyrgjødsla, og som reduserer avrenning og utslipp til luft. Det er vanskelig å se hvordan dette kan gjøres uten at det vil få konsekvenser for enkelte. Utfordringen er å komme fram til en løsning som balanserer ulike hensyn på en god måte, kommenterer Bjørn Huso i Landbruksdirektoratet.

Utkast til ny gjødselforskrift blir trolig klar rett over sommerferien. Men med to ulike forslag på bordet kan behandlingen i seg selv bli spennende. Deretter blir trolig et forslag til ny forskrift sendt ut på høring. Mest sannsynlig skriver vi nok 2020 før en ny forskrift blir gjort gjeldene.