Publisert: 05.03.2019 Oppdatert: 05.06.2019

Stikkord:

Villsvin i Østfold øker

Nå kommer handlingsplanen

Det lages nå en handlingsplan med sikte på å ha minst mulig villsvin i Norge. I fjor ble det skutt 300 villsvin bare i Østfold. Den store frykten er et utbrudd av afrikansk svinepest.


Bildet: I fjor ble det skutt ca. 300 slike i Østfold.  [Bilde: Utmarksavdelingen i Østfold/Akershus]

Rundt 90 personer deltok nylig på et villsvinmøte i Rakkestad Østfold. Carl Andreas Grøntvedt, fagansvarlig svin og svinehelse ved Veterinærinstituttet, innledet med fakta om villsvin.

– Villsvin løper fort, gjerne over 40 km i timen. De hopper greit over 1,5 meter høye gjerder, og de formerer seg raskt. 70 prosent av bestanden må tas ut hvert år for at ikke bestanden skal øke, forteller Grøntvedt.

Rapporter funn
Og villsvin kan bringe med seg farlige sykdommer som afrikansk svinepest. Sykdommen spres fra døde dyr og kjøtt, og smitte kan overleve opp til 1000 dager selv i frosset kjøtt. Alle våre naboland følger svært nøye utviklingen av afrikansk svinepest, og det gjør vi i Norge også. Normalt sprer sykdommen seg 2-5 km per måned med villsvin. Men med mennesker som kaster kjøttvarer på en rasteplass eller ut av et bilvindu kan den dukke opp i hvilket som helst område der det finnes villsvin.

Grøntvedt oppfordrer alle som finner døde villsvin i Norge om å rapportere dette til Mattilsynet. Vitenskapskomiteen for Mat og Miljø har vurdert at villsvin kan spre seg langs kysten av Sør-Norge helt til Rogaland i løpet av 12-15 år. I tillegg kan villsvin ha etablert seg i Trøndelag. Villsvinpopulasjon kan samtidig ha økt til 40.000 dyr. I dag finnes under 1000 villsvin i Norge, hovedsakelig i Østfold.

Villsvinskader for 500 millioner
Peer Ola Hofmo fra Norsvin startet med å vise et bilde av en 280 kg tung villsvinråne skutt i Sverige. Og Hofmo forklarte at det ikke bare er afrikansk svinepest som villsvin kan spre, men flere andre sykdommer som salmonella og MRSA.

– Det er funnet salmonella på villsvin skutt i Aremark. Prøver i Sverige kan tyde på at opptil 30 % av villsvinene der har salmonella, forteller Hofmo. I Sverige regnes det at villsvin gjør netto skader i samfunnet på minst en halv milliard kroner årlig. Dette er da skader på avling og trafikkulykker, fratrukket kjøttverdi på skutte villsvin. Villsvin roter i jorda og ødelegge avlinger både i grovfôr, korn og grønnsaker. Enkelte vekster er omtrent umulig å dyrke med villsvin i nærheten. Dessuten har ikke alt villsvinkjøtt verdi. Rundt 20.000 villsvin ble gravd ned i svenske skoger i fjor. Og hvis en skulle få et utbrudd av afrikansk svinepest i ­Sverige eller her i Østfold vil det ha en enda større økonomisk og praktisk konsekvens. Tsjekkia (og Belgia) er for øvrig de eneste land som har afrikansk svinepest hvor en har satt i verk tiltak som virkelig bekjemper sykdommen.  I Tsjekkia er det opprettet en indre sone på 90 kvadratkilometer som er gjerdet inn og der en har ferdselsforbud i utmark. I dette området forsøker en å skyte ut alt villsvin. I tillegg finnes soner utenfor gjerdet.

300 villsvin skutt i Østfold
Pål Sindre Svae i utmarksavdelingen for Østfold/Akershus tror det ble skutt minst 300 villsvin i Østfold i 2018.

– Offisiell statistikk er 212 dyr, men jeg tror det blir skutt ca. 100 dyr som ikke rapporteres inn, sier Svae. I tillegg ble det rapportert 10 skutte villsvin i Hedmark i fjor. Det kan være flere grunner til at skutt villsvin ikke rapporteres inn. Dels er jaktregler i Norge ikke tilpasset villsvin, dels har jegere blitt hetset, og ikke alle tar seg tid eller har lyst til å rapportere inn, sier Svae. Og 300 villsvin skutt er ikke nok.

– Skal en bremse utbredelse av villsvin er det viktig å få til en grunneierstyrt organisering av jakt. En må også få tillatelse til å bruke effektive metoder som bruk av lys og jaktfeller, sier Svae. Det er dessuten uklare regler i Norge om bruk av nattkikkert. Sverige har mer liberale jaktregler enn Norge, og greier likevel ikke å skyte tilveksten. Samtidig flytter villsvin seg raskt hvis det jaktes. Et forvaltningsområde bør derfor være minst 50.000 til 80.000 dekar, mener Svae. Et elgvald kan være et utgangspunkt, men blir fort for lite. Svae foreslår å følge naturlige skiller som store elver, vassdrag og inngjerda Europaveier. Dessuten kan kommunegrenser være naturlig å følge. I Østfold er det nå tre kjerneområder der villsvin er etablert. Et sør for Halden, et i Aremark/Marker nordøst for Halden, og et mot Rakkestad nordvest for Halden. Svae tror etableringen i Degernes/Rakkestad kan skyldes hundejakt i de andre områdene. Jakt i seg selv, særlig med hund, kan også spre villsvin. Dessuten vil det være en utforing at enkelte grunneiere ikke ønsker villsvinjakt, eller vil ha full kontroll over villsvinjakt på egen eiendom.

Handlingsplanen kommer
I Norge bestemte myndighetene i høst at en skal ha minst mulig villsvin i landet fordelt på et minst mulig område. Dette skal i år følges opp av en handlingsplan utarbeidet av Miljødirekto­ratet i samarbeid med Mattilsynet. De jobber relativt hurtig, og har frist til 15. mars med å lage et utkast til handlingsplan. Her har Norsvin allerede kommet med innspill. En endelig handlingsplan skal være ferdig i november. Handlingsplan skal for eksempel se på jaktmetoder.

– Det er viktig å få på plass regelverk og tiltak så raskt som mulig, sier Hofmo. Det er nå vi har sjansen til å unngå hurtig spredning av villsvin. Og spredning av villsvin vil være det aller viktigste tiltaket mot å få inn sykdommer som afrikansk svinepest. Norsvin som organisasjon har for øvrig null­visjon av villsvin, og ønsker ingen ynglende grupper av villsvin i Norge.

VILLSVIN TAR TID: Utmarksavdelingen i Østfold/Akershus og Pål Sindre Svae jobber mest med elg og hjortevilt samt fiske, men avdelingen bruker nå ca. 15 prosent av all sin tid på villsvin.

Hvis afrikansk svinepest – hva da?

Hvis afrikansk svinepest eller mistanke om sykdommen skulle ramme en svinebesetning i Norge vil det først bli opprettet en sone rundt besetningen på minst 3 km (risikosone) og en ny sone utenfor dette på minst 10 km (observasjonssone).

Det vil bli innført overvåkning i besetninger innenfor sonen(e) og forbud mot å transportere dyr ut og inn av risikosonen. Størrelsen og avgrensninger av disse sonene blir fastsatt av Landbruks- og matdepartementet.

Ganske raskt vil det bli innført såkalt «standstill» for alle dyretransporter. Det vil si at det blir  forbudt å transportere dyr. I en startfase vil en slik standstill vare i 72 timer og omfatte et stort område, f.eks. et helt fylke, eller en landsdel.

Biler med dyr som er på veien må stoppe, og det vil bli foretatt en vurdering i hvert enkelt tilfelle om dyrene skal kjøres direkte til slakteri, tilbake til besetningen eller om de skal avlives og kjøres til destruksjon. Hensikten med tiltaka er å hindre mulig spredning av sykdommen.