Matrester satt i system

Det finnes i dag en egen forening for produsenter som gjenvinner matrester, og mange av dem er selv store slaktegrisprodusenter. Norsk forening for gjenvinning av matrester (GAM) hadde i mars årsmøtet sitt i Hamar, med besøk blant annet hos Norsk Miljøfôr AS og Norsvin SA. Lagets leder, Therese Kiserud på Eng gård i Våler, Østfold, sier til Svin at lagets 11 medlemmer fortsatt har gjenvinning av matrester og svineproduksjon som sin hovedinteresse. Nedenfor beskriver hun litt av drivkreftene og bakgrunnen for dannelsen av GAM.

Steriliseringsloven
I 1962 kom det forskrifter om sterilisering av avfall til dyrefôr som et tiltak mot dyresykdommer. Reglene kom som følge av at det hadde vært utbrudd av svinepest i Norge. Det ble forbudt å bruke avfall fra enkelthusholdninger, institusjoner, restauranter og liknende, med mindre avfallet var sterilisert (kokt under trykk på 120 grader i 20 minutter) ved et anlegg godkjent av landbruksdepartementet. 

Bakgrunnen for GAM
Det ble bygd cirka 50 anlegg i Norge på gårdsbruk som vesentlig produserte fôr til egne dyr. Dette var en stor investering som krevde sin inntjening. Etterhvert økte tonnasjen inn til disse steriliseringsanleggene. 

I 1979 ble det tatt initiativ til et fellesmøte for de gjenværende anleggene, og GAM ble stiftet dette året, nærmere bestemt på et møte på Grand Hotel i Oslo. GRISEMØTE sto det med store bokstaver på plakaten i vestibylen på Grand, noe mange sikkert moret seg litt over. GAM ble etablert som en landssammenslutning av virksomheter som gjenvinner våtorganiske råvarer i sin produksjon av fôr.

Bilde: Oppe til venstre: Bård Gjervang, Michel Fjeldstad og Heinz Kruse. Oppe til høyre: Knut og Martin Langeteig og Ole Henrik Aker. Nede til venstre: Simen Fjeldstad, Ole Erik Fjeldstad og Nils Henrik Aker. Nede til høyre: Ole Haug, Harald Bøhnsdalen og Hans Anders Fjeld.

Faglig utveksling
Og nettopp kunnskapsformidling og informasjon til medlemmene om produksjonstekniske forhold var lenge den viktigeste oppgaven for GAM. Men etter hvert som gjenvinning av matrester utviklet seg til moderne industriproduksjon med større enheter, ble andre oppgaver mere sentrale. Kontakt med myndigheter og aktuelle næringsorganisasjoner kom nå sentralt på dagsordenen. Spesielt krevde spørsmål knyttet til ressursgjenvinning, matvaresikkerhet, kvalitet og økonomi både for bransjen og svinekjøttprodusentene  betydelig oppmerksomhet, sier Therese Kiserud. 

Biproduktsforordningen som ble innført i Norge via EU på begynnelsen av 2000-tallet kom som følge av utbrudd av kugalskap i England. «Føre var»-prinsippet gjorde at dyr ikke lenger skulle risikere å spise fôr av andre dyr av andre dyr av potensielt samme art som dem selv.

Et talerør
Hensikten med GAM var blant annet å få et felles talerør mot myndighetene for å fokusere på gjenvinningsbedriftenes utfordringer. 

-Vi har i alle år hatt et godt samarbeid med miljøverndepartementet. De gav oss økonomisk støtte til både faglig og praktisk utvikling ved Cintef i Trondheim. Landbruksdepartementet hadde dessverre ikke den samme forståelsen for våre problemer. Vi passet ikke helt inn i landbrukspolitikken. Men etter mye møtevirksomhet fikk vi endelig større forståelse, sier Kiserud. Det var faren hennes som i sin tid startet gjenvinningsvirksomheten hjemme på Eng gård som Therese driver i dag.

Fikk omsetningsproblemer
Miljøpolitikken har endret seg mye de siste åra, og næringsmiddelindustrien måtte etterhvert la flere av sine biprodukter gå til gjenvinning i stedet for til deponi eller kloakk. Dermed økte tonnasjen inn til GAMs medlemmer, og de fikk utfordringer med å bruke det økte volumet på egne griser. Tanken om å produsere fôr til andre ble mer aktuell. Flere bygde opp anleggene sine og fikk med seg nye eiere. Bransjen ble profesjonalisert. Den moderne GAM-industrien startet med Agro Miljøfôr i 1991. Skjerpede krav til håndtering av organiske matrester fra storhusholdninger og næringsmiddelindustrien på nord-Jæren gjorde at Agro Felleslakteri i 1991 startet opp med sterilisering av matrester som en egen produksjonslinje ved sitt destruksjonsanlegg på Grødaland i Hå kommune. Kort tid etterpå fulgte Miljøfor Hedmark og Oppland AS på Hamar og Fatland Ølen AS på Karmøy opp med tilsvarende anlegg. 

Miljøfôr
På nittitallet ble kvaliteten på det ferdige fôret produsert på GAM-anleggene stadig bedre. Det stilles samme krav til denne produksjonen som til den norske kraftfôrindustrien, sier Kiserud. Etterhvert fikk salgsproduktet navnet miljøfôr. Dette var begynnelsen på en ny retning innenfor bruken av alternative fôrmidler. Vi hadde fått industriell gjenbruk og produksjon av fôr basert på matrester og biprodukter fra næringsmiddelindustrien. Flere av disse gårdsanlegg er nå nedlagt. Blant GAMs medlemmer er det nå bare Miljøfôr Norge som produserer grisefôr for salg. Miljøfôr Norge eies av Norsk Protein AS, Fatland AS og Akershus Miljøfôr AS.  

Fra miljøfôr til biomassesubstrat På 2000-tallet ble biproduktsforordningen implementert i Norge, og gjenvinningsanleggene endret igjen struktur. Flere av GAM-anleggene endret sin produksjon fra miljøfôr til produksjon av biomassesubstrat, og Kiseruds egen bedrift, som for øvrig nå er nedlagt, var et av de første som la om til slik produksjon. Noen anlegg er per i dag avviklet, og noen er solgt.