Kostnadsøkning i fokus

Bildet: Daglig leder i halv stilling, Jeanette Elander,  og styreleder Mattias Espert ledet årsmøtet til Sveriges grisföretagare. 

Svenske svineprodusenter arrangerte i juni årsmøte i Sunne Värmland. Til forskjell fra Norge er det et åpent årsmøte for alle medlemmer. Det er også fagprogram, i år med over 200 deltagere. Sponsorer har stand i hallen utenfor årsmøte­salen. I år var Topigs Norsvin hovedsponsor. 

Lykkes hjemme
Som i Norge er også svenske grisebønder mest opptatt av sitt eget hjemmemarked. De siste årene har vært relativt gode år, og de har lykkes på hjemmebane. Produksjonen har økt fra ca. 70 prosent av det svenske svinekjøttforbruket til 85 prosent i dag. 

Antall slaktegriser produsert er 2,7 millioner (1,5 mill i Norge). Samtidig har forbruket av svinekjøtt falt, men det er kun import svinekjøtt som har gått ned. Slik har utviklingen gått til tross for prisene som svenske produsenter får for kjøttet ligger godt over EU-nivå. I EU har svinekjøttproduksjonen gått kraftig ned i 2022, faktisk mer enn én prosent hver måned. Bare i Tyskland kan fem millioner slaktegriser bli borte fra markedet. 

Godt over EU-prisene
I juni var svenske produsentpriser på grisekjøtt ca. 24 kr, og smågrisprisen drøyt 800 kr. Dette er godt over EU-snittet, men likevel klart under hva produsentene trenger for å dekke økte kostnader. 

– Kostnadsøkningen er ikke lenger håndterbar for mange. Avregningsprisene er på vei opp, men det går for langsomt. Vi må løfte kjøttprisen til 28 kroner og smågrisprisen til 900 kr, sa Mattias Espert, leder for svineprodusentene i sin tale. Nå rammer kostnadsøkninger i noe ulikt tempo hos produsenter både i Sverige og andre EU-land.

I Sverige er hjemmemaling av eget korn mest vanlig. Du kjøper inn korn og proteinråvarer som mangler. Men sør i Sverige, Danmark og i flere EU-land, finnes det også mange som kjøper alt fôret. Normalt lages det kontrakter i september for det en trenger det neste halve eller hele året. I fjor var prisene såpass høye at flertallet lagde kontrakt kun for et halvår. Dermed fikk de en voldsom kostnadssmell på fôrråvarer i mars i år. Men noen får ikke kostnadsøkningen før i sommer eller høst. 

Til vesntre: Maria Malmström var tidligere produktsjef for gris i fôrfirmaet Swedish Agro, men er nå rådgiver for Topigs Norsvin. Til høyre: Selve årsmøtet til våre svenske kolleger gikk superraskt og rolig for seg. Mye av tiden var viet fagprogram. Mattias Espert ble gjenvalgt som styreleder. Espert har stor smågrisproduksjon på 3000 purker fordelt på tre gårder sør i Skåne.

Nesten tredobling
– I fjor sommer var prisen på bygg vi kjøpte ekstra for hjemmemaling kr 1,60 pr kg. I sommer har samme vare kostet oss nesten fire kroner, forteller svinebonde Karl Kullander ved Säffle, Värmland. Svinebønder i hele verden ønsker at produsentprisene løftes. Men for slakteriene er det ikke bare å øke prisene. 

– Vi betaler så godt vi kan. Men vi er dels bundet av kontrakter, pluss at salget går motsatt vei når prisene settes opp. I dag fryser vi inn kjøtt på lager for egen regning, forteller Dennis Hôrnquist i KLS Ugglarps. Danskeide KLS er størst blant slakteriene i Sverige med ca. 42 prosent av markedet. Finskeide HK Scan har ca. 35 prosent. De private svenske slakteriene Skøvde og Dahlberg er nummer tre og fire med ca. 20 prosent til sammen. Når dette skrives i slutten av juli har både KLS, Skövde og Dahlberg, men ikke HK Scan, satt opp prisen noe. Produsentprisen  nærmer seg dermed 25 kroner.

Diskuterer GMO-fri soya
Kostnadsøkningen var helt klart den store saken på årsmøtet, men deltagerne fikk også en dose andre tema. Svenske bønder er lovet statlig kostnadskompensasjon p.g.a av økte kostnader til fôr, diesel og gjødsel. Men det er satt et makstak på 550 000 kr som hvert enkelt foretak kan få i kompensasjon. Dermed stanger de store svineprodusenter i taket. Dette gjelder nesten en fjerdedel av svineprodusentene i Sverige. I tillegg er det kritikk for at støtten ikke kommer før til høsten. Høye kostnader har også gitt ny diskusjon om Sverige bør fortsette med GMO-fri soya i kraftfôr. Dette gir betydelig høyere fôrkostnad enn i andre EU-land. 

Frykter svinepesten
I en situasjon med krig ble også beredskapen løftet fram. Og det skremmer svenskene at svinepesten plutselig rammer helt nye steder i Europa. Sverige har en stor villsvinstamme. Det vil raskt få store konsekvenser for svensk svineproduksjon om svinepesten skulle krysse Østersjøen. Men i nabolandet har ikke dyrevelferdsaker fått samme oppslag i media som i Norge. Pressedekning er mer balansert, og hele 91 prosent av svenske forbrukere har stor tillit til svensk kjøttproduksjon. Årsmøtet hadde et eget fagforedrag om media, hvordan pressen tenker, og hvordan bonden bør opptre som intervjuobjekt. Og på møtet var en sekvens om hvordan Swedish Pork jobbet med markedet. Swedish Pork er opprettet for å gi forbrukeren mer kunnskap om svinekjøtt. De har for eksempel en kampanje som gjelder matopplevelse. Målet er da ikke mersalg, men at forbrukerne skal ha en bedre matopplevelse. Swedish Pork har for eksempel en egen nettbasert grillskole der en tar for seg alt fra plassering av grillkull for at resultatet skal bli perfekt. Og de jobber med å få ungdom til å velge svinekjøtt og tradisjonsmat under julefeiring og andre høytider. På årsmøtemiddagen var det selvsagt gris på menyen. Hotellet serverte langstekt rapsgris levert fra en av deltagerne.  

Kamp om mor- og farrase
Topigs Norsvin var en av hovedsponsorene på årets svenske årsmøte. Det betyr egen stand utenfor årsmøtesalen. Men de fikk også holde et kort foredrag under årsmøtet. Tor Arne Slettmoen valgte å fokusere på hva som skjer i det internasjonale markedet. Han understreket dessuten at Topigs Norsvin var et bondeeid selskap, der nytten for bonden alltid vil være i sentrum. I Sverige foregår det i dag en kamp om avlsmaterialet både på mor- og farsiden. På farsiden holder svensk hampshire fortsatt klar lederposisjon. Men norsk duroc har nå ca. 14 prosent av markedet, og dansk duroc ca. 11 prosent. Mange svenske sier; «Hvis en hampshiregris ikke finner mat i troa eller annet aktivitetsmateriale går den og legger seg. En duroc som opplever det samme går for å bite haler». Mange mener at duroc krever mer av bonde og miljø. Men durocen vinner på tilvekst, fôrforbruk og økonomi. Og med økte fôrpriser blir dette enda viktigere. 

– Vi råder dessuten slaktegrisprodusenter til å fasefôre grisen, sier Maria Malmström på Topigs Norsvins stand. I tillegg regnes duroc som mer reinslig enn hampshire. Når det gjelder morsiden har TN70 virkelig festet grepet om det svenske markedet. 90 prosent av purkene i nabolandet er nå TN70, mens resten har danske gener. Årets ­beste besetninger i Winpig bruker TN70.