Publisert: 02.06.2020 Oppdatert: 02.06.2020

Stikkord:

Kort om yrkesskader

Tall fra Arbeidstilsynet viser at det i 2018 ble rapportert inn 2504 arbeids­ulykker med personskader i industrisektoren. Dette tilsvarer 5 personer per 1000 arbeidstakere. Innenfor jordbruket var tallet 374, eller snaue 7 personer per 1000 arbeidstakere. 


Fall og støt/treff av gjenstand er de hyppigst forekommende skadene i begge sektorer. Selv om tallene i seg selv er høye, så er trolig mørketallene store. Dette fordi mange erfaringsvis ikke varsler om skader, vold eller trusler på arbeidsplassen fordi de tror plagene skal gå over av seg selv. 

Vi kan ta utgangspunkt i en fallskade fra lasterampe: Arbeidstakeren sklir på en tilgriset rampe. Han tar imot fallet på to meter med skulderen og han slår også hodet ned i betongen. Skadelidte overlever, men han blir 40 prosent arbeidsufør. Det fører til inntektstap. Som følge av skaden lider han også et ikke-økonomisk tap ved at han ikke lenger klarer å ro eller padle fordi han har permanente skader i høyre skulder. Spørsmålet er hvordan skadelidte skal få disse tapene erstattet?

 

Mauritz Aarskog advokat og partner i Østby Aarskog Advokatfirma AS.

 

Det å få erstatning for en yrkesskade kan være en utfordrende prosess. Det første man må gjøre er å manøvrere seg godt i den «varslingsjungelen» som oppstår etter skaden fordi,  slik som er tilfelle i de fleste jungler, vil man nødig tråkke feil. Skaden må meldes til NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. I fallskaden beskrevet over, må også Arbeidstilsynet varsles. Spesielt viktig er å varsle for­sikringsselskapet om skaden så tidlig som mulig. På den måten unngår du at kravet foreldes, og du kommer i en posisjon for å få erstatning for løpende utgifter og inntektstap. 

Etter at du har meldt inn skaden til rette instanser, er det viktig at du følger opp saken din: Du svarer på forespørsler, henter inn etterspurt dokumentasjon osv. Her er det et poeng å merke seg at arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap vil dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokatbistand i forbindelse med yrkesskaden.

Det er også verdt å merke seg at ikke alle skader som oppstår på jobb kvalifiseres som yrkesskader. Ordet «yrkesskade» er nemlig et juridisk begrep som er definert i folketrygdlovens paragraf 13-3. I bestemmelsens første ledd står det at yrkesskade er en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en «arbeidsulykke». Begrepet arbeidsulykke defineres i andre ledd som en «plutselig eller uventet ytre hending» eller en «konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid». Dette kalles for henholdsvis det markerte- og det avdempete ulykkesmomentet. I begge tilfeller kreves at man utsettes for noe eksternt eller utvendig fra, og dette må skje nokså fort. Slitasjeskader faller derfor utenfor yrkesskadebegrepet. Det samme gjør overvekt på grunn av stillesittende arbeid, slag og lignende. 

Skadelidtes fallskade i eksemplet over er klart å regne som yrkesskade etter folketrygdloven paragraf 13-3. Skadelidte har imidlertid i det over nevnte eksemplet slitt med depresjon i perioden før han falt fra lasterampen. Psykologspesialisten som er engasjert av arbeidsgivers forsikringsselskap lurer på om dette er medvirkende til at skadelidte nå bare jobber 60 prosent, eller om arbeidsuførheten skyldes fall­skaden. Dette dreier seg om et spørsmål om årsakssammenheng, det vil si sammenhengen mellom skadefølgene og yrkesskaden. Kravet er at skaden mest sannsynlig førte til følgen. Det innebærer at sannsynligheter under 51 prosent, ikke er tilstrekkelig.

På tross av depresjonen, har arbeidsgivers forsikringsselskap konkludert med at vilkåret om årsakssammenheng er oppfylt for skadelidte i eksemplet. Nå må en ta stilling til selve erstatningsutmålingen. Dette er en komplisert operasjon hvor målet er komme frem til et beløp som stiller ­skadelidte i en økonomisk posisjon som om skaden aldri inntraff. Dette kan man regne seg fram til ved å se på ­skattemeldinger, forventet lønnsvekst osv. Hvorvidt skadelidte skal få erstatning for hans ikke-økonomiske tap (ménerstatning) avhenger av om skulderskaden hans gir en medisinsk invaliditetsgrad på eller over 15 prosent. Merk at arbeidsuførhet ikke er det samme som invaliditetsgraden. Noe forenklet kan en si at jo større invaliditetsgrad og jo yngre skadelidte er, desto mer gis som en ménerstatning. Standardregler om dette er gitt i forskrift til folketrygdloven.

Avslutningsvis nevnes at selv om skaden du fikk på jobb ikke virker så alvorlig der og da, så vet du aldri hvordan skaden vil utvikle seg i fremtiden. Derfor anbefales at også mindre skader meldes inn til NAV og arbeidsgivers for­sikringsselskap for å unngå et økonomisk tap i fremtiden skulle skaden utvikle seg på en uheldig måte.