Husdyrgjødsel i sju biogassanlegg

Bilde: For klimaregnskapet kan både små og store biogassanlegg være bra. Men det gjelder å skape gode rammevilkår for biogassproduksjonen, og styrke kunnskapen om anleggsdrift, sa Kari-Anne Lyng. 

Det kom fram i et foredrag som forsker Kari-Anne Lyng ved Østfoldforskning holdt på den store skandinaviske biogasskonferansen i Fredrikstad i slutten av april.

De sju anleggene er disse;
// Ett stort anlegg som behandler gjødsel med andre substrater, Greve biogass eller Den magiske fabrikken, Vestfold.

// To gårdsanlegg som behandler gjødsel sammen med matavfall, Tomb i Østfold og Holum gård i Nittedal.

// Fire gårdsanlegg som behandler gjødsel separat, Hugaas, Porsgrunn, Klepp og Tingvoll.

Økonomi
Lyng har jobbet mye med å finne modeller for å beregne klimanytten av biogass. Det er lagd økonomimodeller for storskalaanlegg, basert på tall fra Enova-søknader om investeringsstøtte. For sentraliserte anlegg er det noen barrierer for bruk av husdyrgjødsel. Dette skyldes blant annet at inkludering av landbruksressurser kan være mindre lønnsomt. Håndtering av gjødsel og biorester er kostbart. På den andre siden kan stor skala på anlegget gjøre at det lønner seg å oppgradere gassen.

Bra med husdyrgjødsel
Men når det gjelder reduksjon av klimagassutslipp er det bra å inkludere landbruket. Det skyldes blant annet at en reduserer bruken av mineralgjødsel i landbruket, en reduserer utslipp fra lagring av fersk gjødsel, og en får noe høyere biogassutbytte og erstatter mer diesel.

-En studie vi har gjort av 50 gårder i Vestfold med storfe og gris viser at biogassanlegg lønner seg for alle gårdene over en viss størrelse. Modellen foreslår at 40 leverer til sentral biogassanlegg, og 10 til gårdsanlegg, sa Lyng. Når det gjelder klimagassutslipp er sentralisert biogassproduksjon en fordel for alle gårdene. På den andre siden er biogasasproduksjon på gården bedre enn ingen biogassproduksjon.

Trenger støtte
Vi konkluderte med at investeringsstøtten ikke var tilstrekkelig for de fleste av gårdene. Men støtte for husdyrgjødsel til biogassproduksjon gjør at gårdsanlegg kan være lønnsomt, sa Kari-Anne Lyng. Men hvorfor er det da ikke mer enn seks gårdsanlegg for biogassproduksjon i Norge? -Det kan skyldes at støtten nylig ble introdusert. Det er mulig at effektene ikke er synlige ennå. Det kan også være andre barrierer enn de økonomiske. Det knytter seg også en viss usikkerhet til beregninger av kostnader for gårdsanlegg. Trolig vil de stå overfor en del uforutsette kostnader, sa Lyng.

Mer kunnskap
Hun konkluderte derfor med at det bør satses på storskalaanlegg der det er mulig med tanke på klimagassreduksjoner. Men storskalaanlegg har ikke nok økonomiske insentiver til å inkludere landbruket i verdikjeden sin. Der hvor storskalaanlegg ikke er egnet, må det jobbes med langsiktige rammevilkår som reduserer risikoen for gårdsanleggene. Det må satses mer på kunnskap om oppstart og drift. Stabil drift er viktig for å unngå diffuse utslipp og anleggsstopp. Det kan velte både klimaregnskapet og økonomien. Det må også jobbes videre for å finne anvendelse for biogass fra småskalaanlegg, ikke minst når det gjelder oppgradering. 

En må heller ikke glemme hvilken ressurs biorester kan være. Biorester kan bidra til å redusere klimagassutslippene ytterligere, samt bedre sirkulærøkonomien.