Høye kostnader og nye regler truer

Bildet: Daniel Folkesson i Aplung Lantbruk AB har grisehus fra 2002 (foran) pluss at den gamle delen (bak) er renovert i 2008. Men han tviler på om det blir bygd flere grisehus på gården. 

Daniel Folkesson på Aplung Lantbruk AB er en av to svineprodusenter igjen i Sunne kommune, nord i Varmland der årets årsmøte i Sveriges Grisföretagare ble avholdt. 

– Vi er i et område der de fleste har sluttet med gris, men noen har fortsatt melk eller ammeku, forteller Folkesson. Han har slaktegrisproduksjon og fôrer fram 4200 slaktegriser i året. Når dette skrives koster en smågris i innkjøp 830 kr, og prisen på svineslakt er rundt 24 kroner. Folkesson har 1800 dekar med hvete, bygg og havre. I år har han dessuten sådd åkerbønner for første gang. Gården har hjemmemaling, og oppskriften til slaktegris er ca. 50 prosent bygg, 30 prosent høsthvete og 20 prosent havre som kornråvare. De kjøper proteinkonsentrat. 

Daniel Folkesson har slaktegris og kornproduksjon i Sunne, Värmland. Folkesson er styremedlem i Värmlands griseprodusenter, og med­arrangør av griseprodusentenmes årsmøte i Sunne.

– Vi er i et område der det er seks mil til nærmeste kornmottak i Karlstad, men det er enkelt å få leid jord rimelig. Vi betaler under 100 kr per dekar, men leiejorda kan ha lav pH og være dårlig grøftet. Avlinger på vårkorn ligger rundt 450 kg/daa, opplyser Folkesson. 

Høsthvete gir ca. 200 kg mer, men kan ikke dyrkes på all jord. Daniel tror høye kostnader samt alle tilsynsbesøk og nye regler er de største utfordringene for svensk svineproduksjon framover. 

– Det har vært noen brukbare år for gris nå, men det skal ikke mye til for at en del, og spesielt de mindre produsentene, slutter. Alle kostnadsøkninger pluss hver ny regel som kommer er en belastning for svineproduksjonen. Det er få som våger å bygge nytt, sier Folkesson. Men i år har faktisk to store kornprodusenter i nabolandet søkt om å få bygge to store nye grisehus. Begge grisehusene er tenkt koblet opp mot egen biogassproduksjon. Sakene er nå under behandling. Egen energiproduksjon er trolig det som motiverer til nybygging. 

– Hos oss har vi ikke den gode kornjorda, og gårdene er ikke så store. Fordelen vår er lav pris på leiejord, og at vi vanligvis har nok korn til egen kraftforproduksjon, sier Folkesson. Men fjorårets avling var under middels, og Folkesson har nettopp kjøpt kraftfor til kr 4,50 per kilo. I år ser avlingene foreløpig lovende ut, selv om et regnvær på 100 mm midt i juli har gitt legde. Folkesson er likevel optimist. Og i år vil en del av de innkjøpte proteinråvarene erstattes med egne åkerbønner.