Stikkord:
Illustrasjonsfoto: Ihne Pedersen
Vi forstår også at marginene er små, og at større endringer ikke kan forsvares økonomisk slik ordningene er i dag.
Det som er viktig for grisen, er å få utløp for sine naturlige behov, som å utforske, leke og hvile i fred. Ifølge forskning bør arealkravene for gruppehold av slaktegris, smågris og purke økes, trolig med minst 50 prosent. Dyrevernorganisasjonene er ikke alene om å peke på liten plass som en utfordring.
NMBU fakultet for biovitenskap påpeker i sitt høringssvar til ny dyrevelferdsmelding at: “…forskriften for hold av gris er meget utdatert på mange punkter i forhold til det vi har dokumentert gjennom forskning. For at eksempelvis en fødebinge skal kunne bli funksjonell må den være langt større enn det forskriftene tilsier…”.
Dyrevernalliansen arbeider for et landbruk der god dyrevelferd lønner seg. Støtteordningene må vris til å belønne bedre dyrevelferd. Forbrukerne må også bidra ved å betale for at dyrene skal ha det godt. Ikke bare etter gårsdagens standard, men i samsvar med oppdatert kunnskap om hva de trenger.
Svinekjøtt utgjør rundt 60 prosent av norsk kjøttproduksjon målt i kilo, men dere svinebønder mottar bare rundt tre prosent av landbruksstøtten (SNF, 2020). Sett på bakgrunn av det store investeringsbehovet i næringen mener vi dette er altfor lite.
Areal er kostnadskrevende i form av nybygg, og reduserer du antall slaktegris per binge går også inntekten ned.
Derfor har Dyrevernalliansen tatt kontakt med Norsvin for å høre deres syn og diskutere muligheter for fremtidas svinehold. Kan Norsvin gå med på at mer plass vil være bra for grisen, hvis vi i Dyrevernalliansen hjelper dere å presse dagligvareindustrien og Stortinget til å betale dere skikkelig?
Svaret var et klart nei. I stedet bruker Norsvins spesialrådgiver Peer Ola Hofmo spalteplass på å advare politikere mot dyrevernorganisasjoner. Den som tar seg bryet med å lese vårt innspill til ny dyrevelferdsmelding vil se at vi henviser til oppdatert forskning der det finnes. Dette gjelder grisens behov, men også mulige løsninger. Vi synes det er overraskende og skuffende at Norsvin, som har en stor forskerstab, ikke selv har tatt tak i plassbehovet til grisen og bidratt med nyere forskning rundt dette.
En dyrevernorganisasjon og en avlsorganisasjon for griser vil sannsynligvis alltid ha forskjellig innfallsvinkel til dyrevelferd. Der Dyrevernalliansen vil lage et miljø tilpasset grisen, vil Norsvin lage en gris som er tilpasset miljøet. Det er ikke dermed sagt at vi må motarbeide hverandre. Vi kan fra hvert vårt ståsted forsøke å skape en bedre fremtid slik at du som bonde får litt bedre tid, litt bedre råd – og litt gladere griser.
Peer Ola Hofmo svarer Live Kleveland i dette innlegget:
Hadde det bare vært så enkelt
Norsvin har dessverre ingen rolle når det gjelder prisen som bonden får på svinekjøttet. Det er det markedsregulator Nortura som bestemmer.
Peer Ola Hofmo, spesialrådgiver Norsvin
Så er det Nortura og bedriftene tilsluttet KLF som forhandler om pris på kjøttet til dagligvareindustrien, mens pris ut til forbrukerne bestemmes av butikkjeden. Dessverre er det vanskelig å basere seg på at Dyrevernalliansen hjelper Norsvin å presse dagligvareindustrien og Stortinget til å betale mer når dere ikke kan garantere at det skjer. Verken Stortinget eller dagligvarebransjen er involvert i pris til bonde, og Norsvin har ingen rolle i prisfastsettelsen på svinekjøtt på noe plan. Men vi samarbeider gjerne om investeringsstøtte til produsenter som bygger om for å bedre dyrevelferden på ulike måter. Og Dyrevernalliansen må gjerne involvere seg i ulike nisjeproduksjoner.
Selv om regelverket angir en minstestørrelse mht. areal er det mange produsenter som har større plass enn dette. I vårt innspill til dyrevelferdsmeldingen skriver vi: «Vår erfaring er at det bygges større fødebinger enn dagens minimumskrav.» For å vite mer om plassbehov til slaktegriser har våre forskere bidratt med forskning på plassforhold til slaktegriser gjennom prosjektet Griseløftet, som også inkluderer de økonomiske konsekvensene av endret arealkrav. Dette ble presentert på Gris i ’22, så det blir feil å hevde at vi ikke har bidratt til nyere forskning rundt dette.
Dyrevernaalliansen trekker fram behov for forskning på areal i forbindelse med forskning på dyrevelferd. Det er vi enige om. Det har vi skrevet i vårt innspill til Landbruks- og matdepartementet i forbindelse med stortingsmeldingen om dyrevelferd. Norsvin er en avlsorganisasjon, og derfor konsentreres vårt forskningsarbeid innen dyrevelferd på forhold som er arvelige og som kan gi bedre dyrevelferd. Gjennom dette arbeidet har vi de siste 10-20 årene økt spedgrisoverlevelsen, økt antall spener, redusert frekvensen av brokk, redusert frekvensen av osteokondrose, redusert forekomsten av skuldersår, for å nevne noe. Nå jobbes det med å identifisere adferdsegenskaper og sosiale interaksjoner mellom dyr for å identifisere individer som har negativ innvirkning på andre dyr (f.eks. halebitere).
For Norsvin er dyrevelferd mye, mye mer enn areal per gris.
Jeg har aldri advart politikere mot dyrevernorganisasjoner. I mitt innlegg «Kakefest – for hvem?» advarte jeg politikere mot å basere seg ensidig på informasjon fra dyrevernorganisasjoner og andre pressgrupper når det gjelder hva som er «de faktiske forhold» i norsk svineproduksjon.
Red.anm: Begge disse innleggene over er en forlengelse av en debatt mellom Live Kleveland og Peer Ola Hofmo som ble publisert i flere medier i løpet av desember måned 2022. Her er redaksjonens oppsummering av den debatten, samt deres debattinnlegg publisert i sin helhet slik de sto i diverse medier (svineportalen.no/hvem-eier-sannheten).