Hvem eier sannheten?

Kakefest – for hvem?

Av Peer Ola Hofmo, spesialrådgiver dyrehelse og dyrevelferd, Norsvin SA

I NRK sitt program Folkevalgt – makt for nybegynnere, har Venstre «Kakefest for dyrevelferd». Men hva feirer Venstre sammen med ulike dyrevernorganisasjoner? Forteller disse sannheten om norsk husdyrhold? Informasjonen de gir om norsk svineproduksjon er både feilaktig, bygger på utdaterte data og omtrentligheter. Hvis politikere ikke baserer seg på «oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold» (som det står i stortingsvedtaket), er det en fare for at de blir nyttige idioter.

I dyrevelferdsdebatten blir både følelser og fakta brukt som grunnlag for hva som er bra for dyra. I TV-dokumentaren Folkevalgt – makt for nybegynnere, som vises på NRK, har Venstres stortingsgruppe kalt inn til kakefest med dyrevernorganisasjonene, «Kakefest for dyrevelferd». Hva er det Venstre feirer? At det skal utarbeides en ny stortingsmelding om dyrevelferd? Eller at meldingen skal baseres på «oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold», eller «se på insentiver som bedrer dyrevelferd»?

Hvis det er tilfelle, er det synd at ikke svinenæringen fikk være med på kakefesten. Det er viktig å gripe tak i stortingsvedtaket og ta utgangspunkt i «faglige og faktiske forhold».

Svinenæringen har blitt vant til at forholdene som grisen lever under blir forvrengt. Hva vet egentlig politikerne om «faglige og faktiske forhold» i svineproduksjonen? Det er nærliggende å tro at det bygger på informasjon fra ulike pressgrupper.

På Dyrevernalliansens hjemmeside står det: «Det er unntaksvis lovlig å fiksere griser. Det betyr at grisen settes fast i en metallramme der den ikke kan røre seg.» Det er riktig at det unntaksvis er lov å fiksere purker, men det er feil at de blir satt fast i en ramme så de ikke kan røre seg. Purkene kan røre seg. De blir ikke spent fast.

NOAH skriver på sin hjemmeside om purker i løsdrift: «Her har hver gris på over 200 kg bare 2,5 m² hver å bevege seg på». Det er feil. De har et mye større areal å bevege seg på. NOAH oppgir minstemålet per gris når det er 2-5 purker i gruppa. I de aller fleste svinebesetningene er det 25-30 purker i gruppa, og 30 purker vil ha et areal på minst 67,5 m² å bevege seg på. Bruk av uttrykket «bevege seg på» villeder de som ikke kjenner de «faktiske forholdene».

Videre skriver NOAH: «Det er derfor vanlig praksis å slipe ned tennene til grisunger». Det virker som om man sliper bort alle tennene. Rutinen er å slipe ned ca. 1 mm av spissen av hjørnetennene med et spesialinstrument slik at grisungene ikke skal lage sår og skade purka når de dier. Det er ikke nerver i dette området og det er smertefritt. Presisering savnes.

Så skriver NOAH at purkene ligger mye av dietiden og at «Dette fører blant annet til smertefulle skuldersår – noen ganger går sårene helt ned til knoklene. 20-30% av grisene har slike sår.» Det var tilfelle for 10-12 år siden. NOAH henviser til en artikkel i Svin fra 2011. På grunn av Norsvins avlsarbeid har forekomsten av skuldersår blitt redusert med 70 % fra 2008 til 2020. Tall fra norske foredlingsbesetninger viser at 89 prosent av purkene i 2019 og 2020 ikke hadde noen sår. Mindre enn én promille hadde alvorlig skuldersår. Våre data er basert på ca. 8.500 purker. Mattilsynet oppgir at 0,7 % av purkene hadde skuldersår i 2021 (Kjøttets tilstand 2022).

NOAH skriver også at «Hele 9 prosent av grisungene har avbitte haler». Det var tilfelle for 5-6 år siden. Her viser NOAH til en artikkel i Nationen fra 2017. Men mye har skjedd på fem år. Ifølge Mattilsynet hadde ca. 2,6 prosent av grisene kort hale eller åpent halesår i 2021 (Kjøttets tilstand 2022).

Slik kan jeg fortsette. Dyrevernalliansen referer til artikler som er 12-20 år gamle når det gjelder en øvre kullstørrelse. Disse er ikke relevante for dagens norske purke. Jeg kan fortsette med NOAH sin omtale av bruk av elektriske drivstaver, størrelsen på fødebingene, og om avliving av smågriser. Det er så mye faktafeil, omtrentligheter og gamle publikasjoner at det overhodet ikke beskriver dagens «faglige og faktiske forhold».

Er det disse «faktaene» om norsk svineproduksjon som politikerne og deres rådgivere legger til grunn for sin oppfatning om dyrevelferd? I så fall blir de feilinformert og får et bilde av en næring som er helt annerledes enn den er. Dette synes dessverre å gå inn hos politikere som selv mangler nødvendig kunnskap om «faktiske forhold». Jeg tør påstå at de da blir lurt og at de i verste fall fremstår som nyttige idioter.

Jeg har spesielt trukket fram Venstre på grunn av kakefesten da de feiret «et gigasteg i riktig retning for dyrevelferden». Hvis de legger Dyrevernalliansen og NOAH sin beskrivelse av næringen til grunn for sin virkelighetsoppfatning, så skjønner jeg feiringen. Men også politikere fra andre partier avkler seg selv gang på gang når de snakker om forholdene i norsk husdyrproduksjon. Jeg håper at politikerne vil søke etter kunnskap om de «faglige og faktiske forholdene» før de uttaler seg om dyrevelferd, og når stortingsmeldingen skal diskuteres.

Kildekritikk bør være en svært viktig faktor for våre fremste folkevalgte og deres rådgivere. I denne saken kan den synes ganske rufsete.

Å føde i et metallbur

Av kommunikasjonsleder Live Kleveland, Dyrevernalliansen

Peer Ola Hofmo irriterer seg over at en politisk seier for grisevelferden ble feiret med kakefest. 

De siste årene har vi sett en rekke avsløringer som dokumenterer forferdelige forhold for norske griser. Mattilsynets pågående tilsynskampanje på gris avdekker også at over halvparten av svinebøndene bryter regelverket. 

I Hofmos innlegg i Norsvin 12.12 får Dyrevernalliansen kritikk for å skrive at fikserte purker ikke kan røre seg. I forskriften for hold av svin defineres fiksering som en “avgrensning av bevegelsesmulighetene slik at dyra ikke kan snu seg, og/eller slik at de ikke kan utføre kroppspleie eller annen normal atferd”.

Eller litt mer folkelig forklart: Når purka fikseres i fødebingen stenges hun inne i et trangt metallbur. Der har hun valget mellom å stå eller ligge i opptil en uke, mens grisungene dier henne gjennom sprinklene. Vi skal gi Hofmo rett i at en fiksert purke har mulighet til å røre seg. Hun har omtrent like mye bevegelsesfrihet som man har i tannlegestolen eller i et flysete. 

Animalia oppgir at en tredjedel av norske svinebønder fortsatt benytter seg av fiksering i fødebingen. 

Dyrevernalliansen har i lang tid søkt aktiv dialog med svinenæringens ledelse for å finne tiltak som kan hjelpe grisene. Vi anerkjenner naturligvis at det har skjedd enkelte forbedringer de siste tjue årene, noe som er i tråd med den generelle utviklingen i alt dyrehold, i både Norge og EU. I vår gjengivelse av faktiske forhold bruker vi siste tilgjengelige fakta og statistikk, og vi oppgir alltid kilder. 

Uavhengig av hvilke tall man ser på, er det umulig å friskmelde svinenæringen. En stor andel av bøndene evner ikke en gang å oppfylle minstekravene i det utdaterte regelverket vi har i dag. Derfor er det trist å se at Hofmo og Norsvin dedikerer sin energi til å sable ned konstruktiv kritikk, fremfor å jobbe for forbedring.

Dyrevernalliansen spiser gjerne kake med alle som jobber for å forbedre dyrevelferden. Det er leit at svinenæringen ikke selv vil ta initiativ til et velferdsløft for norske griser.

Derfor er vi glade for å se at de politiske partiene, i dette tilfellet Venstre, tar ansvar for å kreve forbedringer på vegne av dyrene.

Kilder: https://www.animalia.no/no/animalia/aktuelt/registreringer-viser-positiv-utvikling-for-dyrevelferden-for-norske-griser/  

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produksjonsdyr/svin/tilsyn_med_velferden_for_svin_2021_2022/

Vi er lei av omtrentligheter og feilinformasjon

Av Peer Ola Hofmo, spesialrådgiver dyrehelse og dyrevelferd, Norsvin SA

I mitt innlegg Kakefest – for hvem? Er hovedpoenget at Dyrevernalliansen og NOAH feilinformerer om situasjonen i norsk svineproduksjon. Live Kleveland i Dyrevernalliansen har svart på mitt innlegg, men det kan synes som om hun ikke helt har forstått hva jeg skriver om.

Mitt hovedpoeng er at jeg mistenker at norske politikere, i denne saken Venstres stortingsgruppe, bygger sin oppfatning om norsk husdyrbruk på informasjon fra Dyrevernalliansen, NOAH og andre pressgrupper som (bevisst?) feilinformerer.

Live Kleveland gir meg rett i at Dyrevernalliansen feilinformerer når de skriver at purker som er fiksert i fødebingen «ikke kan røre seg». Denne feilen påpekte jeg overfor Dyrevernalliansen i en e-post allerede 19. august i år. Politisk rådgiver i Dyrevernalliansen svarte noen dager senere følgende: «Fikserte purker har sterkt begrenset mulighet til å bevege seg, men kan jo røre seg, slik du påpeker…Jeg skal videreformidle innspillet ditt til de som har skrevet artikkelen».

Det er det samme jeg påpeker i mitt innlegg. Men hvorfor er det ikke endret, etter nesten fire måneder? Det er nærliggende å tro at det passer Dyrevernalliansen bedre å «smøre på», for å få oppmerksomhet. Eller har de en annen agenda? Ikke vet jeg. De vet at det de skriver på hjemmesidene sine er feil.

I sitt tilsvar skriver Live Kleveland: «Animalia oppgir at en tredjedel av norske svinebønder fortsatt benytter seg av fiksering i fødebingen.» Det er riktig at det gjaldt i 2020. Jeg har fått oppdaterte tall fra Animalia for 2022 og det er gledelig at denne andelen nå er redusert til 24 prosent av norske svineprodusenter, som oppgir: «unntaksvis fiksering av spesielt urolige purker». Da dreier det seg kanskje om 5 % av purkene i 24 % av besetningene.

Omtrentligheten viser seg i Klevelands påstand, som lett kan forstås som at 1/3 av norske produsenter fikserer purkene regelmessig, og at det gjelder alle purkene i alle fødebingene. Live Kleveland underslår at disse produsentene praktiserer «unntaksvis fiksering av spesielt urolige purker», slik det er anledning til i henhold til norsk regelverk.

Det er dette saken dreier seg om. Feilinformasjon, halvsannheter, omtrentligheter og gamle data som presenteres som fakta og faktiske forhold. I tillegg mangler viktige presiseringer.

Jeg er ikke irritert over at «en politisk seier for grisevelferden ble feiret med kakefest». Jeg unner alle en kakefest. Men jeg synes det er irriterende at Dyrevernalliansen, NOAH og andre liknende grupperinger fremstiller fakta bevisst feil, og mot bedre viten.

Kleveland synes det er «trist å se at Hofmo og Norsvin dedikerer sin energi til å sable ned konstruktiv kritikk, fremfor å jobbe for forbedring.» Som mangeårig veterinær i Norsvin, og med forskerutdannelse, har jeg problemer med å se at bevisst feilinformasjon, halvsannheter, omtrentligheter og (mis)bruk av utdaterte data er konstruktiv kritikk.

Klevelands påstand om at «… svinenæringen ikke selv vil ta initiativ til et velferdsløft for norske griser» er nok en feilaktig påstand. De siste årene er det innført omfattende dyrevelferdsprogrammer i norsk svineproduksjon. Det er obligatoriske rådgivningsbesøk av veterinær. Det er avholdt en rekke kurser og informasjonskampanjer. Norsvin har hatt et eget studiekurs om dyrevelferd, og det er flere forskningsprosjekter som går på dette temaet. Det er ikke sånn at fordi næringen ikke gjør akkurat det som Dyrevernalliansen vil gjøre, så gjør vi ikke noe. Vi har ulike innfallsvinkler.

Når Dyrevernalliansen og dets like slutter med bevisst feilinformasjon om de faktiske forholdene og upresise formuleringer som er egnet til å skape feil inntrykk av næringen kan vi starte en konstruktiv dialog. Til beste for dyra, bøndene og næringen. Næringen er opptatt av dyrevelferd, men på faglig korrekte premisser.

Til slutt vil jeg oppfordre Venstres og andre partiers politikere som ønsker kunnskap om norsk svineproduksjon til å kontakte bøndenes egne organisasjoner, ikke bare la seg bruke av pressgrupper og aktivister.