Gjennomtenkt tilnærming

Bildet: På Hokla gard har de en filosofi om at en lykkelig gris er en god investering.

Sønnen Espen (24) begynte også å arbeide på gården fra nyttår. Gården er bygd opp rundt gris og sau. Kato har en gjennomtenkt tilnærming til driften.

– Vi syntes selv at vi ikke gjør noe spesielt. Vi har en filosofi om at en lykkelig gris er en god investering. Vi bruker tid på å bygge et godt forhold til dyrene. Får du et godt forhold til dyra fra de er ungpurker, har du igjen for det senere, særlig under grising. Det har blitt så fine purker at det meste nesten går av seg sjøl, sier Kato.

Katos smågrisbesetning teller rundt 45 purker som griser i sju-ukers puljedrift. Altså tre puljer året rundt. Det er to faste kunder som kjøper smågris samt at noe selges utenom dersom purkene produserer flere grisunger enn de to konsesjonshusene til kundene kan ta i mot. Dette gir en stabil produksjon hvor Kato legger stor vekt på å oppnå høy kvalitet gjennom hele prosessen.

Hva med genetikk og inseminering, Kato?
– Vi bruker TN70-purker som insemineres både med Hampshire og Duroc. Vi har ikke merket stor forskjell i antall avvendte, men de som kjøper smågrisene ser litt variasjon i oppførsel og helse. Vi inseminerer konsekvent to ganger på eldre purker og tre ganger på ungpurker. Dette sikrer at vi får høy suksessrate, sier Kato.

Kato peker også på viktigheten av et godt avløserteam over flere år. Han har hatt stor suksess med ansatte fra Ukraina, som har vært både pålitelige og dyktige.

Kona Bente forteller at de også har et bonussystem for sine avløsere.

– Dette motiverer avløseren til å gjøre en ekstra innsats, noe som igjen påvirker produksjonen positivt, forklarer Bente.

Kato Frøvik og kona Bente driver purkebesetning på Hokla gard i Sveio kommune.

Ikke vesentlige forskjeller
Fôringsstrategien til Kato skiller seg ikke vesentlig fra Tonje Fjetlands eller Olav Volds.

– Purkene får avlsfôr våt, og de får tilleggsforet «råmelk» i form av pellets i forkant av grising. Purkene her får ikke druesukker slik som Olav Vold gir. Vi opplever at tilleggsfôret bidrar til livskraftige unger, og at de melker bedre, sier Kato.

Kato og Bente har 36,2 beregna avvente per årspurke. Året før hadde de 35, og de endte som nummer fem på Ingris-statistikken. Et par år var de rett utenfor ti på topp-lista. Men i 2019 var de på tiende plass. De har i mange år vippet inn og ut av ti på topp-lista.

Når vi spør Kato og kona om det er to ting de mener kan være årsaken til resultatene, nevner de blant annet godt tilslag på insemineringa.

– Det er veldig sjelden vi har tomme purker. Vi bestiller 2,3 doser per purke. Ungpurkene får konsekvent tre doser. De eldre purkene får konsekvent to. Noen av de eldre får også tre om de sto litt dårlig første gangen. Om ei purke står dårlig første dagen, får de en prikk bakpå rumpa, som betyr at da får hun en tredje inseminering. Neste dag står de som regel veldig godt. Vi er også flere med på insemineringen. Det er en suksessfaktor, sier Kato.

Kullutjevning mener Kato er en annen suksessfaktor. Og de fleste gjør også dette. Men de mener at å beholde ei purke fra forrige kull som ammepurke også bidrar.

– Det er enklere med ei levende purke enn en melkeautomat. En tredje faktor er at de får mest mulig fôr før og under inseminering, sier Kato.

Som Tonje Fjetland gjør, bruker også Kato og kona smågrisfôr som tilleggsfôr under inseminering siden appetitten er forholdsvis dårlig akkurat da.