Frykter krav til økte spredearealer

Bilde: Hverdagen i grise­huset ble mye lettere og bedre både for Silje Kristin og Bjørn Ståle Bekkeheien og de firbente i grisehuset etter at de i fjor kunne ta i bruk det nye løsdriftsfjøset for ku (til venstre).

Allerede i dag bruker han om lag 30 000 kroner på å kjøre møkk vekk fra garden. Som smågrisprodusent og melkeprodusent frykter han at de kan bli ekstra hardt rammet hvis kravene til spredeareal strammes ytterligere inn.

– Produksjonen på Jæren kommer ikke til å gå ned. Men gjødsla må flyttes enda lenger. Er det godt miljøvern? Det blir litt som å lade el-bilen med dieselaggregat, sier Bekkeheien.

Bygde nytt kufjøs
Silje Kristin og Bjørn Ståle Bekkeheien jobber begge full tid på garden i Nærbø. Første etappe på grisehuset ble bygd i 2003. Så ble det bygd på litt i 2005, og enda et nybygg i 2011. Og i fjor renoverte de det gamle kufjøset med FS-binger, og inkluderte det i arealet til svineproduksjonen. Dette kunne de gjøre fordi hadde bygde et helt nytt løsdriftsfjøs for melkeproduksjon i fjor. 

Det har lettet hverdagen i grisehuset betraktelig. Nå har de åtte smågris­binger som kan ta av trykket, selv om mange smågriser går igjen i føde­bingene. De selger årlig cirka 3000 smågriser, og fôrer fram kanskje hundre slaktegriser. I det nye løsdriftsfjøset er det ei melkekvote på 200 tonn nå, men de har ønske om å øke og utvide denne produksjonen.

Blander gjødsla
Både under grisehusene og det nye kufjøset er det bygd gjødsellager med vakumutgjødsling. Det sparer jord.

– Det fungerer kjempefint. Det renner vann fra roboten i melkefjøset ned i gjødselrenna, og det fungerer OK, nesten bedre enn i grisehuset. Vi har 315 mm rør i kufjøset og 200 – 250 mm i grisehuset. Vi pumper grisemøkk inn i kugjødsla, og det blir en fin blanding som er grei å håndtere, sier han.

Den store kampen
Bekkeheien tror at han har lagerkapasitet ett år fram i tid. Lagerkapasiteten er cirka 1500 m³ grisegjødsel og cirka 2000 m³ kugjødsel. Møkka spres med innleide slangespredere på egen eiendom. Men de leier også inn entreprenør som kjører overskuddsgjødsel til andre som har ledige arealer i nær­heten.

– Tror du at det er i ferd med å bre seg litt panikkfølelse på Jæren med tanke på de nye gjødselforskriftene som varsles?

– Ja, folk posisjonerer seg. Den store kampen på Jæren dreier seg om jord, beiter og spredeareal. Jeg pleier å si at det er lettere å få seg kompiser enn å få seg jord på Jæren, sier han.

– Hva er jordleieprisene på Jæren nå?

– Grasarealer koster ofte 5-700 kroner per dekar. På sandjord konkurrerer vi gjerne med grønnsaksdyrkere som fort kan betale både 1000 og 1200 kroner per dekar. Så sjøl om vi har flate jorder på Jæren, så koster det å drive jordbruk her også. Men jorda blir brukt. Det ligger ikke mye jord brakk her nei, sier Bjørn Ståle Bekkeheien.

Har lang veksttid
Frykten går også på at det kan bli undergjødsling med strammere spredearealkrav. For det tas mange og store grasavlinger på Jæren. Det kan føre til økt bruk av kunstgjødsel.

Ved en normal vår starter Bekkeheien å gjødsle beitene i midten av mars. I en normal høst kan graset vokse helt til oktober/november.

– Derfor kan vi ikke se hele landet under ett. Her høster vi gjerne gras fire ganger i løpet av vekstsesongen, og da trengs det mer næring enn der det høstes mindre. Vi må ta prøver av det vi gjødsler og det vi høster slik at vi har et skikkelig faglig grunnlag for å vurdere gjødselbehovet. I dag er det ensartete regler. Jeg kan bare kjøre til 1. september på enga, og hvis jeg kjører med slangespreder er siste frist 1. august hvis en vil hente miljøtilskudd. Jeg har veksttid mye lenger enn det, sier Bjørn Ståle Bekkeheien.