Publisert: 17.06.2024 Oppdatert: 17.06.2024

Stikkord:

Fra kokk til grisebonde

SVIN har også tatt turen over til besetningene som stakk av med 2. og 3. plassen i Ingris-statistikken over Norges fremste purkebesetninger i 2023. De er lokalisert henholdsvis i Ryfylke og på Haugalandet.


Bildet: Foreldrene til Tonje Fjetland – Kjetil og Aslaug – har begge bidratt betydelig til gårdens drift. Kjetil er mindre delaktig nå, men Aslaug fortsetter å spille en viktig rolle.

 

Tonje Fjetland (29), med bakgrunn som kokk, tok over Skimling gard 1. januar i år etter foreldrene Kjetil og Aslaug Fjetland. Gården ligger nydelig til i Hebnes i Suldal kommune.

Med samboeren Kjell Arne og moren Aslaug driver hun en purkebesetning med imponerende resultater. Det er 90 mål dyrket mark og totalt 2800 mål inkludert skog på eiendommen, og foreldrene har bygget opp en gård med stor kapasitet.

Besetningen teller 100 purker som insemineres med duroc. De selger smågris og fôrer opp noe sjøl. TN70-småpurker kjøpes fra Johannes Silde i Etne. Det er også 60 – 70 sauer på gården, som snart skal fases ut til fordel for ammekuer.

– Men det er grisen hun skal leve av, sier far Kjetil.

 

Samboer er «uteansvarlig»
Tonje bor sammen Kjell Arne Asheim som er «uteansvarlig» på gården. Han driver også et forskalingssnekkerfirma og er i tillegg fisker. Når SVIN er på besøk er Kjell Arne i Nordsjøen og fisker torsk. Sammen har de to sønner på to og fem år. Begge går i barnehage.

Tonje har alltid vært glad i dyr, og selv om hun ikke begynte å jobbe fulltid på gården før i 2023, har interessen alltid vært der.

 

Hva er hemmeligheten bak purkesuksessen?
– Beregnet avvente per årspurke endte på 36,4. Avvente per kull er 15,1 og grisningsprosent er 94,7. I 2021 var mor og far på 6. plass med 34,6 beregna avvente per årspurke. Vi har en veldig strukturert tilnærming. Når det gjelder grising, er vi alltid til stede og sørger for at hver grisunge får den rette behandlingen. Det er viktig å ikke utsette ting – vi er konsekvente og nøye, sier Tonje.

Tonje nevner også bruken av vanlig purkefôr (vår- og tørrfôr) og fødselsfôr (Format Fødsel) som tillegg fra tre uker før grising samt yoghurt til grisungene rett etter fødsel. Dette har vist seg å være svært effektivt. Tenner files, men aldri i avdelingen. Det skal ikke være stress i fjøset. Grisungene får jern etter 12 timer. Unger som sliter med å få i seg mat, får ekstra melk. En uke etter fødsel får ungene en neve med smågrisfôr (Kvikk 1). Det økes gradvis opp mot avvenning.

 

Skimling gard ligger nydelig til i Hebnes i Suldal kommune

 

Melkeautomat
Rundt halvveis i spedgrisperioden plukkes en gjeng grisunger opp fra avdelingen og over på melkeautomat. Dette er både for å lette trykket på purka, men også for at de minste som blir igjen hos purka skal få et enda bedre utgangspunkt.

14 dager etter grising får pukene fôr tre ganger om dagen og fôringskurven økes også manuelt etter behov på hver enkelt purke. Før bedekking gav de tidligere litt sildemjøl til purkene slik som Olav Vold. Det gjør de ikke lenger. Men purkene får godt med smågrisfôr før og under bedekning. De kjører både dobbel- og trippelinseminering. De bestiller som regel i snitt tre doser per purke.

– Vi prøver alltid å gjøre ting skikkelig. Nøkkelen for oss for å få gode resultater er å følge planen til punkt og prikke, uten å slurve. Vi bruker også tid i fjøset. Det finnes tusen tips og gode ideer. Men vi bestemmer oss for noen faste rådgivere vi hører på. Gert Vognstoft i Felleskjøpet Agri og Laura Jensen i Nortura SA er supre rådgivere, sier Tonje.

Foreldrene Kjetil og Aslaug har begge bidratt betydelig til gårdens drift. Kjetil er mindre delaktig nå, men Aslaug fortsetter å spille en viktig rolle.

Hvordan balanserer du gårdsdriften med familielivet, Tonje?
– Det kan være hektisk, spesielt når Kjell Arne er ute på sjøen. Men vi har en gode rutiner, og mor og far er flinke til å hjelpe til litt her og der. Det handler om å være effektiv og bruke tiden godt, sier Tonje.