– Forbrukerne bryr seg

Det sa kommunikasjonssjef Wenche Helseth i Norsvin under Norsvinskolens første dyrevelferdskurs på Bryne på Jæren den 7. mars. Temaet fenget åpenbart mange rogalandsbønder, for et femtitalls personer møtte fram med godt engasjement. 

Helseth tok utgangspunkt i Matprats undersøkelser av forbrukernes holdninger til dyrevelferd og svinekjøtt. Svin har omtalt en del av dette tidligere, og det er ikke lystelig lesning. Svinekjøttet oppleves som lite eksklusivt, billig, utsatt for prisdumping og med en rekke andre negative påstander. Særlig hos yngre forbrukere oppleves svinekjøtt som lite relevant. Produktenes omdømme er et samspill av mange faktorer. 

– Svinekjøtt er dessverre det kjøttet flest vil velge bort dersom de blir bedt om å velge bort et kjøttslag. Mange tror at de kommer til å redusere sitt eget forbruk av svine- og storfekjøtt i framtida. Vi har sagt at vi har verdens beste dyrevelferd, men poenget mitt er at det er forbrukerne som definerer hva som er god dyrevelferd. Det er de som er våre kunder, og som slik legger premissene for hva vi må jobbe ut i fra, sa Helseth.

Dyrevelferd viktigst
Forbrukernes kunnskap om produksjonen er minimale. De forholder seg til det de ser, og det er som regel et stort bygg i betong eller tre, hvor dyra som er inni aldri ser dagens lys. Og matvarekjedene bygger i stigende grad inn moralske og verdimessige argumenter i markedsføringen. Det ferskeste eksemplet er Rema 1000s markeds­føring av den nye Hubbard-kyllingen. 

Når forbrukerne blir spurt svarer de at dokumentasjon av dyrevelferd med høy etisk standard vil være klart viktigst for dem. Bærekraft- og ressursbruk kommer et godt stykke bak, og mat som bidrar til å holde deg frisk med lavt klimautslipp kommer helt nederst på prioriteringslista. 

Omdømmeprosjekt
– Det jobbes nå bredt for å rette opp omdømmet til grisen og svinekjøttet. Det er ingen kjappe løsninger som nytter her, men målrettet og langsiktig jobbing mot prioriterte mål, sa hun.

– Skal vi våge å slippe folk inn i grisehuset slik vi gjorde før? spurte Bjørn Ståle Bekkeheien.

– Ja det synes jeg. Men vi må naturligvis følge smittevernreglene og bruke ordentlig smittebeskyttelse. Det tror jeg folk, og ikke minst barn, aksepterer. Vi har alle en jobb å gjøre når det gjelder å spre kunnskap om hva vi faktisk gjør i grisehusene våre. Ta positive og hyggelige bilder fra hverdagen deres, lag videosnutter og spre informasjon ut over de mange plattformene folk bruker i dag, sa Helseth. 

– Men hva med kyllinghus? Det er ikke mange forbrukere som har vært inne i dem heller? spurte Fatlands Rolf Gunnar Husveg.

– Nei, det er riktig. Folk ikke ser noe mer til kyllingen enn til grisen. Men så viser også undersøkelsene at folk vurderer dyrevelferden som omtrent like dårlig hos begge dyregrupper. Her har jo vi en stor mulighet til å få fram fine og realistiske historier fra hverdagen, sa Helseth. 

Slik tenker Mattilsynet

– Vi skjønner at det kan være ubehagelig å bli kikket i kortene, men det er en del av drifta. Da er det viktig at begge parter prøver å forstå hver­andre.

Det sa spesialinspektør Arvid Reiersen ved Mattilsynet i Rogaland på dyre­velferdskurset som Norsvinskolen arrangerte for et femtitalls deltakere på Bryne den 7. mars.
– Mattilsynet er pålagt å gjennomføre uvarslete tilsyn, og det kan selvfølgelig oppleves som ubehagelig. Stort sett går dette bra, men vi opplever noen ganger å havne i konflikter. Det kan være bønder som kritiserer oss og den jobben vi skal gjøre, eller kritiserer reglene i seg sjøl. Vi er imidlertid satt til å forvalte lover og regler som er bestemt akkurat som på andre områder i samfunnet. Slike møter krever et minimum av folkeskikk, og noen ganger opplever vi at det mangler, sa Reiersen.

Skal veilede, ikke gi råd
Mattilsynet er pålagt å veilede om de reglene som gjelder. Men tilsynet skal ikke drive rådgivning. Ansvaret for dyrevelferden er det dyreeieren som har. I landbruket er det som regel bonden eller dyreeieren.
– Det er forskjellige nivåer av dyrevelferd. Optimal dyrevelferd ligger høyest oppe på lista. Akseptabel dyrevelferd ligger i mellomsjiktet og kan være godt nok. Når vi forvalter reglene, så snakker vi om hva som etter loven ansees for å være minstekravet for god dyrevelferd, altså minimumskravene. Reglene forsøker å definere lista for hva dette minimumskravet er, grensen mellom akseptabel og uakseptabel dyrevelferd, sa Reiersen.

Uvarsla tilsynsbesøk
Han sa at Mattilsynet er pålagt å gjennomføre uvarsla tilsynsbesøk.
– Om Mattilsynet ringer en halv time før inspektøren kommer, betrakter vi det som et uvarslet besøk i praksis. Hvis dyreeieren ikke er tilstede eller absolutt ikke kan være tilstede, så kommer vi uvarslet en annen gang. Inspektøren skal presentere seg sjøl ved ankomst, og inspektøren skal informere dyreeieren om at hun/han har rett til å ha et vitne til stede. Dette er særlig viktig hvis bonden er i en stresset situasjon. Vitnet trenger ikke å være en rådgiver eller en faglig motvekt til oss, men skal kunne gjengi og bevitne det som har skjedd.

Tilsynet krever at alle spiller med åpne kort. Hvis inspektøren reagerer på ting hun/han ser, er det eksempelvis naturlig å spørre hvordan det ble slik. Hvilke rutiner har du? Det er jo de daglige rutinene mellom tilsynsbesøkene som sikrer god dyrevelferd, sa Reiersen.

– Mattilsynet har stor makt, og må derfor også vise stort ansvar, sa Arvid Reiersen i Mattilsynet Rogaland.

Oppsummering på stedet
Etter tilsynet skal det gjennomføres en oppsummering på stedet. Er det registrert avvik? Eventuelt hvilke? Er det noe som må følges opp straks? Hvis det har dukket opp kjempealvorlige ting er det ekstra viktig at dette kommuniseres allerede i oppsummeringen. Så diskuteres frister for gjennomføring. Det beste er om en blir enig om fristene der og da. 

Deretter må dyreeieren gjøre det som er nødvendig for å innfri eventuelle krav innen fristen. Hvis det skulle oppstå praktiske utfordringer eller uforutsette utenforliggende forhold som gjør det vanskelig å innfri kravet innen tidsfristen, går det selvfølgelig an å ta en telefon å forklare grunnen til at en trenger ei uke lenger frist. Det Mattilsynet ikke aksepterer er gjentatte brudd på gjennomføring innenfor tidsfristene. Da kan alvorligere virkemidler bli tatt i bruk. 

– Etter tilsyn hender det heldigvis ikke rent sjelden at vi får høre bønder som sier at dette gikk jo bedre enn fryktet. Det er bra. Etter besøket lager vi en tilsynsrapport, og den skal bare omhandle forhold som ble diskutert allerede i oppsummeringen. Dersom inspektøren glemmer å ta opp et avvik i oppsummeringen, så skal dyreeier kontaktes og informeres, og eventuelt friskt diskuteres. Det som kommer i tilsynsrapporten skal ikke være uventet, sa Arvid Reiersen.