– Følg grovfôrsonene

– Det kan gi en ubyråkratisk og faglig grei løsning, foreslår Håvard Nevland.

Han driver med storfe, gris og sau i Ognedal i Bjerkreim. Her er det ganske bra med beiter. Bjerkreim er en stor sau- og storfekommune, men det er også svineprodusenter her, kanskje 34 – 35 til sammen. Men det er bare en drøy håndfull av disse som driver med purker. Og mange av dem har hus fra 2000-tallet. Resten har slaktegris. 

Kan få manko
– Vi bruker 160-170 gjødseldyrenheter totalt i året, hvorav vel 50 gjødseldyr­enheter kommer fra gris. Vi har både smågrissalg og salg av slaktegris, og for slaktegrisens del ser det ut til å gå rette veien. Det blir tøffest for storfe og smågrisproduksjonen. Det blir spennende å se hvor mye arealkravet økes, sier Nevland.

Han leier en gard i tillegg til sin egen, og har om lag 650 dekar med sprede­areal inkludert beiter. Dette går ganske bra opp i forhold til dagens regler. Ett av de nye forslagene vil gi øke arealkravet hans med cirka 80 dekar, og da går Nevland i manko på spredeareal. Hvis det blir vedtatt fem dekar på hver gjødseldyrenhet får han 180 dekar i manko.

Nærmest ligger storfe­huset, og ovenfor sees det nye purkefjøset. Nevland er glad for at han bygde ganske romslige binger da det ble satt opp.

Ubyråkratisk
– Vi er nok litt bedre stilt her i Dalane enn på flatjæren når det gjelder sprede­areal. Men generelt mener jeg at det blir galt å bruke samme forholdstall over hele landet. Reglene må henge i hop med hva vi faktisk tar ut av avlinger. Vi har jo allerede delt landet inn i grovfôrsdoner hvor dette reflekteres. Hvis en justerer grovfôrsonene i henhold til de regionale forsøksringenes tall for avlingsuttak så burde dette bli en enkel og ubyråkratisk måte å gjøre det på. Da tror jeg folk hadde skjønt reglene bedre også. Det blir lettere å forsvare dem rent faglig, sier han.

Sone 2
Ognedal ligger i sone 2 med 550 fôrenheter per dekar. Det er mange år siden Bjerkreim kommune spilte inn dette forslaget til myndighetene, men ingen har så langt tatt forslaget på alvor. 

– Det er mange mindre gardsenheter i Bjerkreim. Bare her i Ognedalen er det 20 henteplasser for melk. På mange måter er vi 20 år etter utviklingen på Jæren, men det er både på godt og vondt, sier Håvard Nevland.