Publisert: 07.04.2019 Oppdatert: 07.06.2019
Smittesikring:

– Det viktigste sitter inni hodet

– Smitteslusa eller livdyromsetningen er trolig det svake leddet hos mange svinebønder når det gjelder smittevern. Hver enkelt må nøye tenke gjennom egen situasjon, sier Trond Braseth, leder i Produksjonsdyrveterinærers Forening.


Norge er fri for alle farlige svinesykdommer, og slik ønsker vi også at det skal være framover. Men risikoen for at noe skjer finnes alltid.

– Både smitteslusen og livdyromsetningen kan være svake ledd i smittesikring på den enkelte gård, mener Trond Braseth. Han er veterinær på Helgeland, og samtidig leder for veterinærforeningen for produksjonsdyr i Den norske veterinærforening.

Trond A. Braseth [Foto: Den norske Veterinærforening]

– En del gårder har to innganger rett ved siden av hverandre, en for gårdens egne og en for besøkende. Men ved å ha egen inngang for gårdens folk der det er mer liberale regler kan en kortslutte smittevernet, sier Braseth.

Han anbefaler kun ei smittesluse, og klare regler for alle som skal ut og inn. Dette betyr rene støvler, klær, håndvask for alle pluss hansker og munnbind for besøkende. Og svinebonden må være sjef og informere alle som skal inn i grisehuset om hvilke rutiner som gjelder, og om 48 timers regelen. Sjekk også om besøkende har vært på sykehus eller hos tannlege i utlandet. Det viktigste smittevernet sitter inni i hodet på hver enkelt bonde, pluss alle de som besøker besetninga.

– Det hjelper ikke å ha god smittevernplan hvis den ikke brukes aktivt og tiltaka følges, sier Braseth.

MRSA kan snike seg inn
MRSA er ingen svinesykdom, men noe Norge ikke ønsker å ha i grisehus av folkehelsehensyn. Men risikoen er stor for at MRSA kommer inn hvis en har besøkt besetninger, vært på sykehus, eller hos tannlegen i utladet.

– Flere og flere kjøper tannbehandling i utlandet. Det er en kjempestor risiko å ta. Mange tenker trolig ikke over dette. Som svinebonde har du et ansvar for at ikke avløseren, håndverkeren, veterinæren eller andre som skal inn i grisehuset tar med seg MRSA. Og hvis du har utenlandsk arbeidskraft, må de ta MRSA-test i Norge før de går grisehuset uten munnbind, hansker og rent hodeplagg. Testen må gjentas når de har vært i hjemlandet i mer enn seks uker, og/eller hvis de har fått medisinsk behandling der.

– Også veterinærer, rådgivere og håndtverkere må være seg sitt ansvar bevisst for å hindre smitte, mener ­Braseth.

Gjennomtenkt livdyromsetning
En annen svakhet Braseth ser er livdyromsetningen som skjer. Dette foregår i dag på mange ulike nivåer og måter. 

Vi har salg av livpurker, omsetning av smågriser, og transport i purkeringer. Hver enkelt flytting kan utgjøre en risiko.

– Generelt bør vi handle fra færrest mulig besetninger, og dette må samtidig være besetninger med dokumentert god helsestatus, sier Braseth.

ASF kan komme med en pølsebit
Braseth regner Afrikansk svinepest (ASF) som den farligste sykdommen og største trusselen mot svineproduksjon i Europa og Norge. Et utbrudd av denne sykdommen vil kunne få svært store økonomiske konsekvenser. Land som Tyskland, Danmark og Holland er livredde.

– Både myndighetene og den enkelte svinebonde må starte å tenke gjennom konsekvensene av å få denne sykdommen til Norge. Jeg savner sterkere engasjement fra Mattilsynet og myndighetene for å få vanlige folk til å forstå hvor stor risiko det kan være å ta med infisert kjøtt hjem fra en utenlandsreise, sier Braseth. Aller helst mener han det burde det vært forbudt å ta inn svinekjøtt i Norge.

– Men det må iallfall informeres bredt og grundig om hva konsekvensene kan være hvis et infisert kjøttstykke kommer i kontakt med gris/villsvin i Norge, sier Braseth. Samtidig mener han det er uhyre viktig å ha en så liten villsvinbestand i Norge som overhodet mulig.

– Det er i dag vi har mulighet og valgfrihet til å ta grep og gjøre enkle og rimelige tiltak. Det må vi også gjøre, sier Braseth.