De beste Ingris-besetningene 2016

Bilde: Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus på Nesna i Nordland gikk for første gang opp i resultattoppen når det gjelder slaktegrisbesetninger i Ingris.
Artikkelen er skrevet av Solveig Kongsrud, Norsvin.

Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus på Nesa har beste slaktegrisbesetning. Beste besetning med smågris har Elisabeth og Harald Gropen på Rudshøgda, og Mari og Nils-Erik Frøhaug fra Røyse har de beste purkeresultatene. Blant purkeringene er det delt første plass mellom Aura Gris fra Skjåk og Nes Purkering fra Skjoldstraumen. Jan Tore Mortveit fra Skjold driver beste satellitt i purkering. 

Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus best på slaktegris
Halvdan Nyjordet Pedersen og Iris Mehus, fra Nesa i Nordland, er for første gang best blant slaktegrisbesetningene. Besetningen har vært blant de beste i fere år og i 2016 gikk de helt til topps. I en jevn konkurranse skjøv de, den mangeårige vinneren og sambygdingen, John Harald Johnsen ned på andre plass. Tredjeplassen går til Paul Terje og Olga Espevold fra Vikedal i Rogaland. Vinnerbesetningen har svært god kjøttprosent på 62,7, 1142 gram i daglig tilvekst, svært lavt fôrforbruk på 2,31 FEn per kilo tilvekst og summen av døde og kasserte er 1,4 prosent. Besetningen har SPF-helsestatus og slaktegrisene er i hovedsak landsvin. 

Rangeringen av besetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnitts-tall og marginalverdier, og er ikke hen-tet fra besetningens regnskap. For å inngå i rangeringen må det være inn-rapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av slaktegris. Generelt er daglig tilvekst og fôrforbruk hos slaktegris forbedret mye de siste to årene. Lavt fôrforbruk er svært viktig for økonomien i slaktegrisproduksjonen. I 2016 var gjennomsnittlig daglig tilvekst 996 gram, som er en økning på 16 gram sammenlignet med året før. Fôrforbruket er forbedret med 0,04 Fen, og i gjennomsnitt er det 2,68 FEn per kilo tilvekst i 2016. De beste slaktegrisbesetningene har gris med 1100– 1200 gram daglig tilvekst og et fôrforbruk på 2,2– 2,4 FEn per kilo tilvekst. 

Elisabeth og Harald Gropen er best på smågris
Beste besetning med smågris har Elisabeth og Harald Gropen fra Rudshøgda i Hedmark. Besetningen er formeringsbesetning med høyhelsestatusen SPF. Hos vinneren vokser smågrisen 631 gram per dag i perioden fra avvenning til overfytting til slaktegrisavdeling eller salg ved 34,3 kg. Besetningen har lavt fôrforbruk med 1,61 FEn per kilo tilvekst. Det er kun 0,5 prosent dødelighet i smågrisavdelingen hos Gropen. Gropen var beste smågrisbesetning for en del år tilbake, og er i år er de også på niende plass blant purkebesetnin-gene. På andreplass har vi fjorårsvinneren, Sissel og Trond Mehus fra Nesna i Nordland. Tredjemann på lista er Arne J Sesseng fra Selbustrand i Sør- Trøndelag. 

Rangeringen av besetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være inn-rapportert data og beregnet resultat for minst 80 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris. Gjennomsnittet for alle som registrerer i smågrisperioden viser framgang både for fôrforbruk og daglig tilvekst. Tilveksten har økt med 28 gram per dag til 579 gram gjennomsnittlig daglig tilvekst. Gjennomsnittlig antall fôrdager er dermed redusert fra 40 til 39 dager. Gjennomsnittlig fôrforbruket er redusert med 0,03 til 1,78 FEn per kilo tilvekst i 2016. De beste besetningene har en daglig tilvekst på 600– 700 gram og et fôrforbruk på 1,5– 1,6 FEn per kilo tilvekst 

Mari og Nils-Erik Frøhaug har beste purkebesetning
Mari og Nils-Erik Frøhaug fra Røyse i Buskerud har i en årrekke vært blant de beste purkebesetningene, og i 2016 var de alle best med 33,7 beregna avvente per årspurke. Beset-ningen har 15,5 levendefødte per kull, kun 8,1 prosent døde i dieperioden slik at det avvennes 14,3 griser per kull. Grisingsprosenten i besetningen er gode 96,7. Nummer to blant purkebesetningene er fjorårsvinnerne Line og Atle Hopstad fra Røkland i Nordland med 33,3 avvente per årspurke. Tredjeplassen går til Maria og Arne Elias Østerås fra Ilseng i Hedmark med 32,9 beregna avvente per årspurke.

Purkebesetninger med fullstendige data er rangert ut fra nøkkeltallet ”Beregna avvente per årspurke” som gir et godt bilde av den totale effektiviteten hos purkene. Nøkkeltallet inn-befatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og avvenningsvekt hos purkene fra første gangs bedekning fram til avvenning og utslakting etter siste kull. Ingris i 2016 har et landsgjennomsnitt på 25,9 beregna avvente per årspurke, som er en økning på 0,7 grisunge fra året før. Den store framgangen i resultatet skyldes i hovedsak store kull og redusert tap i dieperioden slik at det stadig avvennes fere grisunger per kull. I gjennomsnitt er det 13,6 levendefødte og 11,8 avvente griser per kull i 2016. Siste året er tapet redusert med 0,6 prosentpoeng til 12,7 pro-sent. 

Dødt løp mellom Aura Gris og Nes Purkering
Aura Gris med navet i Skjåk i Oppland og Nes Purkering med navet i Skjoldstraumen i Rogaland har begge 29,2 beregna avvente griser per årspurke og deler dermed førsteplassen blant purkeringer. Tredje beste purkering er Rompa Purkering med navet i Øyer i Oppland. Aura Gris var også beste purkering for et par år siden, mens det er første gang Nes Purkering er på toppen av lista for purkeringer. Purkeringer med fullstendige data er rangert ut fra nøkkeltallet ”Beregna avvente per årspurke” som gir et godt bilde av den totale effektiviteten hos purkene. Nøkkeltallet innbefatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og avvenningsvekt hos purkene fra første gangs bedekning fram til avvenning og utslakting etter siste kull. Nøkkeltallet påvirkes dermed både av navet og satellittene. 

Jan Tore Mortveit har beste satellitt i purkering
For andre år på rad har Jan Tore Mortveit beste satellittbesetning i purkering. Mortveit har 15,3 levende fødte per kull og avvenner 13,9 griser per kull. Tapet i dieperioden er lave 8,9 prosent, og totaldødeligheten fram til avvenning er 14,6 prosent. Sofe Vestersjø og Tom Dyrskog fra Årdal i Ryfylke har nest beste satellitt. De to beste er satellitter i gode Nes Purke-ring. Nummer tre er Berhard Honnstad fra Surnadal, i Møre og Romsdal, som er satellitt i Rypdal Purkering.

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 prosent, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 prosent og antall levendefødte per kull vektlagt 10 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter er basis og tilsvarer null poeng. Data som registreres i Ingris blir bare brukt som grunnlag for beregning av gjennomsnittsresultater for produksjonsgrupperinger og geografske områder om ikke annet avtales spesielt. Hver enkelt av besetningene på listene har blitt kontaktet og godkjent at resultatene deres offentliggjøres. 

Se tabeller og figurer her